Slik hjelper Misjonskirken nye menigheter

Vekst 2020 var navnet som ble gitt Misjonskirkens visjon for ­perioden 2010-2020. Én viktig satsing var menighetsplanting. Og det har gitt stor suksess, skal man tro Stein Bjørkholt, som har ansvar for nyplantingene i Misjonskirken.

– Det er 15 prosent flere gudstjenestedeltakere i dag enn det var i 2010, fra 4.800 til 5.500. Blant de etablerte menighetene, det vil si de som er stiftet før 2010, har det totalt sett vært en liten nedgang. De nye menighetene har med andre ord vært helt avgjørende for den veksten vi har sett, sier han.

I 2018 samlet de nyplantede menighetene alene rundt 1.000 mennesker til gudstjeneste på en gitt søndag, forteller Bjørkholt. Blant de nystartede menighetene er Lillesand misjonskirke, Misjonskirken Follow på Østlandet og Varhaug Misjonskirke mye besøkt.

LES MER: Den nye KrF-eliten går i samme misjonskirke-menighet

Hjelper menighetene

Torben Joswig er leder for Misjonskirken Norges nasjonale avdeling. Som i Pinsebevegelsen er ­menighetene i Misjonskirken Norge selvstendige enheter, såkalt kongresjonalistisk organisering. Men Misjonskirken Norge har likevel en større nasjonal administrasjon enn Pinsebevegelsen, forteller han.

– Vi følger opp menighetene kontinuerlig, og vet hvem av dem som sliter. Vi hjelper til med menighetsplanting og en verdig avvikling av menigheter som må legges ned. I forrige måned la vi for eksempel ned en menighet i Nord-Norge, i et område der det ikke lenger bodde så mange mennesker.

Joswig sier at Misjonskirken sentralt også bistår med veiledning hvis en menighet sliter. Det hender også at større menigheter bistår mindre menigheter, forteller han. Misjonskirken har plantet 12–13 menigheter de siste ti årene. Og Misjonskirken nasjonalt er særlig opptatt av å bistå disse nyplantingene.

Nyplantede menigheter søker om å bli et nasjonalt prosjekt i Misjonskirken. Hvis de blir tatt opp, får de coaching og økonomisk støtte fra sentralt hold.

– Og når man har vært en plante i tre år, blir man tatt opp som selvstendig menighet, og mister dermed hjelpen man fikk i plantefasen, sier Joswig.

Hans erfaring er at de fleste­ nyplantingene har klart seg svært bra.

– Men noen trenger lengre tid i plantefasen. Det hender også at menigheter som har blitt selvstendige enheter ber om å bli planter igjen, for å få hjelp fra sentralt hold.

LES MER: Slik fungerer demokratiet i Misjonskirken og de andre frikirkene

Sendt Norge

Joswig sier strate-
gien overfor nyplantede menigheter vil fortsette i årene fremover, også etter Vekst 2020 er over. Misjonskirken skal nemlig fortsette å satse på menighetsplanting gjennom det tverrkirkelige initiativet Sendt Norge. Der er også Pinsebevegelsen med. Målet er å plante 400 nye menigheter i Norge innen 2025.

Menighetsrådgiver i Misjonskirken Stein Bjørkholt har stor tro på samarbeidet.

– Sett fra vårt ståsted er det positivt at forskjellige kristne bevegelser samles rundt en visjon som dypest sett handler om å utbre Guds rike. At det i dette fellesskapet er stort rom for ulik tenkning, ikke bare teologisk, men også metodisk er verdifullt, sier han.