Slik fikk gamle KrF-seire nye kutt – med partiet på innsiden i regjering

Støttepost til arbeid mot atomvåpen reduseres nemlig kraftig – selv om Venstre og KrF kjempet inn flere ekstramillioner i fjor. I det ferske statsbudsjettet er også støtte til glutenallergikere og ressurskrevende velferd i kommunene rammet. Nettopp der kjempet KrF tilbake blågrønne kutt i fjor og jublet etterpå over seirene.

– Den økonomiske virkeligheten gjør at både regjering og opposisjon må prioritere tøffere. KrFs helhet er god. Og at det ikke foreslås skattelettelser, vitner jo om at statsbudsjettet må være ansvarlig, forklarer KrFs finanspolitiske talsmann, Tore Storehaug.

– Men noen kameler må altså slukes?

– KrF får ikke gjennomslag for alt vi kjemper for. Slik vil det være i ethvert politisk samarbeid – med mindre KrF har rent flertall i Stortinget.

LES OGSÅ: Nok en rød KrF-rådgiver bytter jobb: – At Hareide sluttet har betydning

Fredsfolk ber Venstre og KrF stoppe kutt

Vårt Land gir her innblikk i flere poster der KrF har måttet godta kutt i høstens statsbudsjett. På ett felt møter KrF og regjeringskollega Venstre vantro blant en rekke fredsorganisasjoner.

I fjor kjempet de to partiene igjennom økning i en støtteordning for kamp mot atomvåpen og for nedrustning. Nå står det bare fire millioner igjen – i fjor var summen ti. Leger mot atomvåpen ber Venstre og KrF stoppe kuttet i budsjettrundene senere i høst.

– Konsekvensen blir at vi må redusere arbeidet dramatisk. Det gjelder både innsatsen vi gjør for å opplyse om farene ved atomvåpen og for å redusere faren for at de blir brukt. Dette er paradoksalt i en tid der spenningen i verdenssamfunnet øker og nedrustning trengs mer enn noen gang, sier Tuva Krogh Widskjold, rådgiver i Leger mot atomvåpen.

Slik er seiersposter endret

Sammen med den norske avdelingen av nobelprisvinner ICAN, Norges Fredsråd, Nei til atomvåpen og Norsk Folkehjelp ber de om at regjeringen snur. Men listen over kutt KrF har måttet svelge, er altså lengre:

• Glutenallergi: Regjeringen vil kutte 93 millioner kroner i støtten til glutenallergikere. Organisasjoner på feltet reagerer sterkt. Da KrF sto utenfor regjering i fjor høst, kjempet partiet inn hele 200 millioner i budsjettforliket, for å fjerne Høyre, Frp og Venstres kutt. Men i regjering har KrF måttet gi seg på deler av beløpet.

• Kemnerkontorer: KrF-talsmann Storehaug innrømmet mandag at det er et stort tap at partiet må godta at 227 lokale skattekontorer forsvinner og legges inn under staten. Utenfor regjering har KrF nektet å gå med på innsparingen. At høstens kutt innebærer netto utflytting av Oslo-arbeidsplasser til distriktene, er litt trøst for KrF.

• Arbeidsavklaringspenger: Minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge under 25 år senkes. Midlene skal heller settes inn for å få unge raskere i jobb. KrF har vært mot, men godtar i dag endringen og avviser sterkt at helheten betyr kutt.

• Flyktninger og pensjon: Statsbudsjettet innebærer at flyktninger skal miste den retten til pensjon de har hatt fra første dag i Norge. I stedet utvides en annen, behovsprøvd stønad. Talsperson Geir Toskedal innrømmet i gårsdagens Vårt Land at «dette ikke har vært KrFs politikk».

• Ressurskrevende tjenester: Under budsjettkampen i fjor kjempet KrF inn 325 ekstramillioner til ressurskrevende tjenester i kommunene. Tjenestene angår ofte sterkt pleietrengende pasienter, som multihandikappede eller trafikkskadde.

– Det er et kutt som jeg er dritt lei av å rette opp i – for å si det rett ut, sa KrFs Olaug Bollestad da 2019-budsjettet kom.

Men nå øker regjeringen et innslagspunkt for statens bidrag. Dermed må kommunene ta en større del av regningen selv. Fra flere opposisjonskilder anslås det at staten kan spare rundt 400 millioner kroner.

LES OGSÅ: Bollestad tar oppgjør med usosialt budsjett-stempel

Det ble ganske annerledes høsten derpå

– Hvordan tror du det oppleves blant velgerne at KrF kjempet frem pluss i fjor, mens partiet høsten etter bidrar til kutt?

– Det vil nok alltid være slik at KrF ikke når frem med prioriteringer når vi ikke har rent flertall. Men det at vi har bremset endringer i ett år, bidrar til at noen av endringene ikke oppleves som så brå, svarer KrF-talsmann Storehaug.

Overfor glutenallergikere var kuttet i fjor større enn nå. Dessuten senkes støtten trinnvis. Storehaug mener innretningen ivaretar behov hos barn.

Etter at statsbudsjettet ble lagt frem, forsterket SV kritikken av KrF: I opposisjon var KrF mot flere usosiale kutt – i regjering er nettopp KrF nøkkelen til at enkelte blir gjennomført. Storehaug imøtegår SV:

– Jeg gleder meg til å se hva SV og de andre foreslår i alternative budsjetter. Senest i vår opplevde vi for eksempel at Ap først kritiserte oljepengebruken til regjeringen, men etterpå la frem et alternativ med økt oljepengebruk.

Hareide gir håp om et nytt blikk

Men overfor fredsorganisasjonene trenger løpet ikke være kjørt. Venstres finanstalsmann, Abid Q. Raja, sier til Vårt Land at han vil se nærmere på støttekuttet under behandlingene av statsbudsjettet i Stortinget.

KrFs utenrikstalsmann, Knut Arild Hareide, sier dette:

– Det bør være en jobb for Stortinget å rette opp i dette. I en tid med ny opprustning, bør det være viktig å støtte opp om arbeidet til fredsorganisasjonene.

LES FLERE BUDSJETTSAKER:

[ KrF-Ulstein vil ha de mest sårbare ombord ]

[ Zero og SV anklager KrF for løftebrudd om fornybarsatsing ]

[ Slik væpner røde og grønne seg til langvarig kamp – både mot budsjett og KrFs maktrolle ]

[ Ropstad om seiere og forsinkelser i den store testen: KrFs første regjeringsbudsjett på 14 år ]

---

STATSBUDSJETTET

• Statsbudsjettet for 2020 er fremmet av en regjering som på forhånd har flertall bak seg i Stortinget. Det betyr i utgangspunktet at forslagene til kutt og påplusninger vil bli vedtatt.
• Solberg-regjeringen ble flertallsregjering da KrF valgte å gå inn i den i januar. Forhandlingene om satsinger avklares dermed av de fire partiene i månedene før fremleggelsen.
• Forrige høst var Høyre, Frp og Venstre avhengige av KrFs støtte til hovedtrekkene i statsbudsjettet. De tre regjeringspartiene inngikk da et budsjettforlik med KrF.
• I dette fikk KrF bremset enkelte fremstøt – og fikk kjempet frem økte satsinger på partiets kjernefelt. Blant annet kom den første økningen av barnetrygden i dette forliket.

---