Slik er Solbergs verdidrøm i et nytt år

– Alt for mange føler at de ikke er bruk for dem og at de ikke finner en meningsfull rolle. For meg er dette den viktigste verdiutfordringen fremover, sier Solberg.

Statsministeren er forhåpningsfull. Året 2019 kan gi ny kraft bak regjeringen hennes – om også KrF blir med. Da vil regjeringens politikk få stortingsflertall – uansett. Også for de tiltakene som skal løfte flere innenfor – og unngå meningsløshet i hverdagen.

I nyttårssamtalen med Vårt Land i statsministerboligen snakker statsministeren dessuten om:

• Kritikken mot verdigrunnlag – i regjeringen og i partiet Høyre.

• Hvordan KrF-dramaet og en abortkamp ryster politikken.

• Hva som egentlig er hennes personlige verdiinspirasjon.

Et ruskete år

For Solberg-regjeringen bød fjoråret på drama og overskrifter i overkant av det som er vanlig for en regjering i et ettervalgår: Det var Listhaug-mistillit og avgang. Ståk om Per Sandbergs Iran-reiser og ikke minst KrFs dramatiske sidevalg.

Det siste kunne endt med at hun selv i praksis fikk sparken som statsminister av KrFs landsmøte. I stedet har hun nå håp om en historisk triumf. Klaffer forhandlinger mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF, vil hun lede den første ikke-sosialistiske flertallsregjeringen på 35 år.

Men har hun da noe hun vil kalle sitt eget store verdiprosjekt? Statsministeren mener at nettopp kampen for inkludering og arbeid er et slikt et.

– Noen sier at «bærekraftig velferdssamfunn» bare er ord, men for meg er det et helt reelt prosjekt, forklarer Solberg.

LES OGSÅ: Her går Erna ut mot Aps abortvarsko

Noen trenger håndtak

For i den moderne effektiviteten er mennesker sårbare – og kan trenge noen håndtak. Mange havner nemlig utenfor arbeidsliv eller nettverk og opplever at de taper verdighet.

– At mange ikke finner en rolle og en plass, er en stor verdiutfordring. Før tenkte vi gjerne at bare vi ga folk penger, så ville det løse problemene. Men sannheten er at en jobb innebærer så mye mer enn pengene: Det å mestre – og det å bety noe for andre, påpeker Solberg.

Derfor er tiltak og effektiv politikk for å inkludere flere i arbeidslivet en nøkkel til et vennligere Hverdags-Norge:

– Det er et viktig verdiprosjekt for en regjering, sier Solberg.

CV-hull

Det ble lagt merke til da hun i sin første nyttårstale i 2014 oppfordret arbeidsgivere til å ansette folk med «hull i CV'en». De siste årene har regjeringen hennes økt trykket for å inkludere, og grunnen er ikke bare å unngå at trygdepenger flyter ut.

– Det handler om verdighet og å forstå at vi mennesker har behov for å være noe for andre. Selvfølgelig; det er mange mennesker som ikke jobber og som betyr mye for medmennesker og opplever dette gjennom meningsfylt frivillig aktivitet. Men i samfunnet nå er det sånn at hvem du er, preges mye av hva du gjør, forklarer hun.

De fire sammen

I Jeløya-plattformen som Høyre, Frp og Venstre signerte i januar, var nettopp en inkluderingsdugnad et hovedgrep for å sikre flere arbeid. Og sjansen til å fullføre dugnaden kan bli større hvis tre regjeringspartier blir til fire med KrF på laget.

– Det går samarbeidslinjer mellom de fire partiene på dette feltet fra før det ble ikke-sosialistisk regjering. Opplegg for en bedre rusomsorg var et av de første utspillene vi fire sto for sammen, sier Solberg

Rusomsorgen er ifølge Solberg et av områdene der samfunnet har utviklet seg mest de siste årene.

– Da Ansgar Gabrielsen var helseminister, drøftet vi lavterskel tannhelsetilbud. Da det ble engasjement i regjeringen, sa han: Om det er én ting jeg får gjort, så er det at rusmisbrukere skal kunne tygge maten, ikke bare drikke suppe. Slikt gir verdighet, mener statsministeren.

LES OGSÅ: Slik får Høyre julebonus – mens vennene taper

Uten verdigrunnlag?

Der Solberg ser på en inkluderende arbeidspolitikk som et verdiprosjekt, har regjeringen gjennom 2018 også fått pepper for å fremstå nærmest uten verdigrunnlag.

– Ytterliggående sekulær, var merkelappen KrF-leder Knut Arild Hareide satte på den blågrønne regjeringserklæringen da den kom i januar.

For tradisjonelle fraser om verdiforankring «i den kristne og humanistiske kulturarv» var falt ut. I stedet het det at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende».

– Er det ikke fare for at vi kan bli verdiløse om man dropper slike formuleringer i viktige, politiske plattformer?

– Jeg mener jo at verdier sitter nedfelt i ryggmargen og refleksene dine – ikke i politiske uttrykksformer. Det er grunnleggende, poengterer Solberg.

– I plattformen vår står det mye om verdier – som at samfunnet bygges nedenfra. Men den er ikke koblet til «kristne kulturverdier». Når man jobber med tekster i en regjeringsplattform, så er man akkurat der og da opptatt av politiske løsninger og formulere hovedprosjektene.

Høyres verdier

– Ble verdiforankringen faktisk glemt?

– Det var kanskje litt dårlig oppmerksomhet om den biten. Det har kanskje å gjøre med at Venstre gikk inn i regjering og ikke hadde denne tematikken som hovedfokus. Venstre har jo et litt annet syn enn Høyre på kristne kulturverdier. Det er et mer sekulært parti.

Men også Høyres egen ferd overrasket. Da partiet la frem utkastet til nytt prinsipprogram – et politisk fundament for årene fremover – var det helt fritt for henvisninger til kirkens særstilling og viktigheten av kristne verdier,

– Er ikke dette da et tidsbilde av Høyre: Det skjer grunnleggende endringer hos dere?

– Det speiler kanskje først og fremst at forholdet mellom stat og kirke er avsluttet. Da tenker man nok at dette ikke lenger trenger noen omtale. Men det var også mange i Høyre som reagerte på at prinsipprogramkomiteen hadde utelatt dette.

LES OGSÅ: «Entusiastisk» KrF-ja til regjeringsforhandlinger

Mangler mentorer?

Solberg varsler at programkomiteen vil endre verdiformuleringer i utkastet.

– Vi skal selvfølgelig vise hvor grunnsynet vårt kommer fra, forsikrer hun.

– Dette forteller vel at Høyre mangler verdikonservative mentorer?

– Vi har mange slike mentorer. Jeg mener jo at Høyre er et mer verdikonservativt parti under min ledelse enn det har vært tidligere, sier Solberg.

For dagens Høyre står ifølge Solberg for moderne verdikonservatisme. Partiet vektlegger mennesker – ikke systemer.

– Men det er klart: Vi savner jo en person som Inge Lønning. Han døde altfor tidlig.

Bakoversveis

Dommen over Høyres nye prinsipprogram faller på landsmøtet til våren. Der spiller et mer verdiliberalt ungdomsparti en utfordrerrolle.

I sommer ga Unge Høyre store deler av «Voksen-Høyre» bakoversveis med landsmøtevedtak som åpner for altruistisk surrogati, aktiv dødshjelp og legalisering av cannabis.

– Vil det over hodet være noe verdikonservativt igjen i Høyre når denne generasjonen inntar topposisjoner om ti års tid?

– Ja. Det vil det være. For meningene om slike spørsmål går i bølger. På motsatt side i alle disse sakene står Jan Tore Sanner, Bent Høie og meg selv. Vi mener helt andre ting enn Unge Høyre. Men slike tema bør alltid kunne diskuteres. Selv har jeg endret syn i noen av disse sakene, avslører Solberg.

Narko-endringer

For hun ser nå ganske annerledes på spørsmålet om straff kontra behandling i rusomsorgen. Solberg serverer en tankerekke som KrF-ere flest har trøbbel med å svelge.

– Dette med å løpe etter med bøter og straff har ikke vært det som har fungert best i rusomsorgen. Jeg er mot å legalisere narkotika. Men jeg er for at når man er bruker, skal man møtes i et behandlingsspor og ikke et straffespor.

For politikk må moderniseres hvis den ikke virker. Som når gjengangere i det harde narkomiljøet får en bot de ikke har penger til, straffes med fengsel noen dager og så slipper ut igjen til mer bruk.

Bondevik var først

I regjeringen jobbes det nå med en rusreform. Det heter at misbrukere skal møtes med helsehjelp og respekt – ikke straff og fordømmelse. Solberg trekker noen linjer – som også inkluderer delaktighet fra KrF:

– Det var egentlig under Bondevik 2-regjeringen vi anerkjente alkohol- og narkotikaavhengighet som sykdommer. Det som nå skjer, er den naturlige oppfølgingen av det som Bondevik 2-regjeringen sto for: Likebehandling av avhengighetsforhold med andre somatiske sykdommer.

LES OGSÅ: Hemmelig samarbeidsmaraton

Etter KrF-sjokket

Hadde de røde i KrF vunnet retningsvalget i partiet, ville det vært Ap-leder Jonas Gahr Støre – og ikke Solberg – som holder morgendagens nyttårstale på fjernsynet.

KrFs interne regjeringskamp og TV-overførte «minutt-for-minutt»-drama satte sent i høst Solberg og hele regjeringsapparatet hennes på pinebenken. Ingen hadde sett noe slikt komme, at regjeringsmakten kunne ryke på denne måten.

– Hvordan har KrF-dramaet satt sine spor i norsk politikk?

– Under veivalget fremstod KrF som et delt parti. Det var selvfølgelig en utfordring. De har en jobb å gjøre med å bygge seg sammen internt og finne retning. Men vi på dagens regjeringsside reagerte på å bli karakterisert som kalde, harde og kyniske. Etter fem års samarbeid syntes vi noen av uttalelsene fra KrF-politikere var i overkant krasse.

– Men er det ikke bedre at KrF-topper faktisk taler ærlig om hvordan de tenker om andre partier?

– Jo. Slikt må vi alltid tåle å høre. Men det oppsto diskusjoner om påstander som vi fra utsiden ikke kunne gå inn i. I politikken bør vi anerkjenne at man ikke kan vurderes bare ut fra vilje til ting, men også synet på om virkemidler virker.

Nyvalg

Da larmen fra KrFs prosess var som høyest, kom Solberg med et varsko i Vårt Land:

«Jeg tror velgerne vil synes det er rart å kaste en regjering, fordi man vil gjøre et nytt veivalg når det går dårligere på ­meningsmålingene».

– Men må man ikke i et moderne demokrati godta at maktkamp kan ta helt nye former, Solberg?

– Jo, vi driver alle et egeninteressespill. Men demokrati er jo å prøve slike interesser på velgerne i et valg. I mange andre land ville en slik prosess ledet til et nyvalg etterpå. Og så ville velgerne tatt stilling til KrFs linjeskifte som en del av et valg.

Mer sentrumsorientert

Å innføre en åpning for nyvalg er Solberg imot. Men etter KrFs høst, kan en endret regjering stige frem. Om få dager starter fire partier forhandlinger om et nytt regjeringsprogram.

– Om to sentrumspartier tar plass: Kan man ikke da kalle det en sentrumsregjering?

– Den vil bli mer sentrumsorientert enn dagens. Men det blir jo en sentrum-høyre-regjering, fordi dette jo er retningen i politikken. Vi må ikke kamuflere med ord. Hadde KrF gått til Arbeiderpartiet, så hadde det blitt en sentrum-venstre-regjering.

Løfte de små

Akkurat nå sliter både Venstre og KrF med oppslutningen. Solberg er avhengig av å ha dem over sperregrensen for å styre videre etter stortingsvalget i 2021.

– Hvordan skal du bidra til at de to får et løft?

– Litt av KrFs egenanalyse har jo vært at de ikke får økt oppslutning, fordi de er i opposisjon og ikke får synliggjort resultater av politikken. En flertallsregjering vil skape mer ro i norsk politikk, mener hun.

Solberg tror en slik regjering vil få synliggjort politikken sin mer enn å få synliggjort konflikter dagens mindretallsregjering har i Stortinget.

– Litt av problemet for Venstre i regjering har vært at så mange andre saker har overdøvet så mye at de ikke har fått vist frem resultatene, bemerker hun.

LES OGSÅ: Slik fikk KrF plutselig rød hjelp mot Ap-Støre

Mer abortbråk?

Inn i det nye året får har Solberg også en rolle i den nye abortdebatten. Den braket løs blant annet fordi Solberg åpnet for også å diskutere abortloven i mulige regjeringsforhandlinger med KrF. Aps motoffensiv kan vare lenge. Abortloven rundet 40 år i året som snart er omme.

– Hvor blir debatten om abort så bråkete – og dagens lov så urørlig?

– Fordi loven er en veldig viktig sak for mange kvinner og motstanden mot å rokke ved selvbestemmelsen før 12 uke er så sterk. Men jeg opplever også at det er en stor gruppe som mener at vi også må kunne diskutere hvordan abortloven er utformet i møte med teknologi og endringer.

«Voldsom skyttergravskrig»

Solberg uttrykker «stor respekt» for selvbestemtheten og at den er viktig å beholde.

– Det som jo er positivt, er at aborttallene går ned. Og sannheten er at vi er foran målene i den handlingsplanen som vi blir kritisert for ikke å ha stemt for i Stortinget.

– Overrasker intensiteten i den nye abortdebatten?

– Nei, ikke at det blir diskusjon. Men man går for fort ned i skyttergravene i stedet for å diskutere hvordan teknologien endrer forutsetninger. Og det er faktisk en forskjell fra debatten på 90-tallet, da vi hadde en åpen og rolig diskusjon om temaet. Men nå er inngangen en voldsom skyttergravskrig.

Glemt og globalt

Med statsministerjobben må Solberg årlig ut på en mengde langdistansereiser over kontinentene. Klimatrusselen og faren for mer omfattende handelskrig snakkes gjerne frem av norske fagpolitikere som store globale utfordringer.

– Er det noe i verdensbildet som du er mer bekymret for enn mye annet?

– Vi bidrar ikke til å skape nok jobber i utviklingslandene, slik at ungdom der føler at det er en mening med livet. At man ikke har mulighet til å mestre livene sine, er mye av kilden til konflikter, til ekstremisme og til overgrep.

– Du reiser hyppig på grasrotbesøk i Norge også, besøker fiskeribedrifter og er iført hjelm i felten. Hvilke meldinger fra hverdagsfolk gjør størst inntrykk på deg?

– At folk er så utrolig stolte av jobben de gjør, det de produserer og de tjenestene som de leverer. Jeg tror vi er et land der folk faktisk har det bra på jobben og er stolt av bidragene sine. Det må vi ta vare på.

LES OGSÅ: Ap-Støre åpner døren for skuffede KrF-velgere

Inspirasjon fra hvor?

Da er hun igjen tilbake ved det hun anser som et verdiprosjekt: At vi innbyggere opplever at vi har meningsfylte roller.

– Har du selv en verdiinspirator som styrker til innsats?

– Ikke en person, men jeg har et livssyn og et menneskesyn som jeg har hatt siden jeg var speider. Det handler om forståelsen av mestring, deltakelse og hvor viktig dette er for folk. Og at du selv bidrar til samfunnet. Det er en del av hele min kulturelle oppdragelse.

– I speideren var du «meisemor» – nå er du statsminister. Hva har du tatt med deg derfra til selve toppgjerningen i norsk politikk?

– Innstillingen at det er viktig å bidra. Du skal gjøre det alle steder. Og du skal være beredt.

– Som i speidermottoet «alltid beredt»?

– Ja – alltid beredt. Jeg drev med mye frivillig aktivitet i ungdommen, spilte i skolemusikk og svømte. Men speiderbevegelsen var det mest formende. Vi opplevde ansvar for andre mennesker – og samfunnsutviklingen. For meg ble det et bidrag til innsats andre steder.

Se video: Erna Solbergs nyttårshilsen til Vårt Lands lesere.