Slik bor kirketoppene

Helga Haugland Byfuglien var den første biskopen som flyttet i blokk da hun overtok 84 kvadratmeter på Solsiden i Trondheim. Ingen av de andre biskopene bodde da billigere og på færre kvadratmeter enn hun.

Byfuglien pendler nå mellom privatboligen på Greverud i Follo og tjenesteleiligheten. Bispemøtets preses har sitt geografiske bispedømme knyttet til Trondheim. Stortinget har også pålagt henne boplikt der. Men siden mye av presesfunksjonene er av nasjonal og internasjonal karakter, bor hun bare en liten del av året i Trondheim.

LES MER: Nå bor biskopene som vanlige folk

Ble pendler-biskop

Siden har flere valgt å flytte inn i «bispeleilighet» i boligblokk. Sist ute er den nye biskopen i Sør-Hålogaland, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes. Da hun i januar ble vigslet til biskop, ble hennes nye tjenestebolig gjentatte ganger omtalt som «hybel», men det dreier seg om en 80 kvadratmeter stor leilighet som Opplysningsvesenets Fond (OVF) har anskaffet.

Den nye bispen gjorde det klart at hun ikke ønsket å flytte inn i den store bispegården der hennes forgjengere har bodd. Ann-Helen Fjeldstad Jusnes er for øvrig spøkefullt blitt omtalt som «pendlerbiskopen», fordi hun fortsatt ønsker å bo i familiehjemmet på Flakstad i Lofoten.

LES MER: Prester rømmer fra presteboligene

Fikk toppleilighet i sentrum

Da Stein Reinertsen ble biskop i Agder og Telemark i 2013, kjøpte OVF leilighet til ham. Leiligheten som Stein Reinertsen flyttet inn i er en del av det fasjonable boligkomplekset «Bystranda Park» i Kristiansand. Biskopen bor i en av toppleilighetene. Den er på 149 kvadratmeter, i tillegg til en takterrasse på 59 kvadratmeter.

Biskopen i Stavanger hadde mye mer plass å boltre seg på. Den fasjonable eiendommen Fredheim, som inntil nylig var hjemmet til Stavanger biskop, er verdsatt til 30 millioner kroner. «Kap­tein Reinert Tørresen og hus­tru Jorines» legat som i 1966 overdro prakteiendommen til OVF, vil nå gått rettens vei for å få tilbake Fredheim. Fordi det i kapteinens testamente står at boligen skulle brukes som bispe­bolig eller som bolig «for trætte sykepleiersker», mener de som nå forvalter legatet at boligen ikke kan selges, men må tilbakeføres til legatet.

Biskopen i Oslo bor i Vestre Aker prestegård. Prestegården er et fredet anlegg som består av bygninger i firkanttun. Hovedbygningen, forpakterboligen og stabburet er fra 1700-tallet. I 1856 kjøpte OVF gården.

[ LES MER OM BOPLIKTEN HER ]

Funkisbolig i Tønsberg

Bispeboligen i Fredrikstad ble oppført i 1917. Teglsteinsbygningen ligger i hjertet av Fredrikstad. Siden opprettelsen av Borg bispedømme i 1969 har dette vært biskopsbolig. Borg bispedømmerådskontor er lokalisert i samme gate.

Boligen for biskopen i Nidaros ble oppført i 1956, og har adressen Bispegata 1. Den ligger tett inntil Nidarosdomen og Erkebispegården.

Per Arne Dahl flyttet i 2014 inn i en flunkende ny bolig, på 175 kvadratmeter, da han overtok som biskop i Tunsberg.

LES MER: – Det setter spor i deg å vokse opp på et slikt sted, sier prest

Alminnelige eneboliger

Bispeboligen i Møre ligger i Parkveien i Molde. Den ble innkjøpt og ombygd da Ingeborg Midttømme ble biskop i 2008.

Hamar nye bispebolig, i Olav Myntmestergate, sto ferdig i 2005. Som bispeboligen i Møre er også dette en nokså alminnelig enebolig.

Den gamle bispegården på Hamar huser i dag kontorlokaler for biskopen og bispedømmets administrasjon. Det samme har skjedd i blant annet Oslo og i Tromsø.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!