Slik blir Den norske kirke friere

Forvaltningsreformen som Stortinget nå skal behandle, inneholder en rekke punkter som skaper en ramme rundt en kirke som er uavhengig fra staten.

Regjeringens verktøy er å gjøre endringer i dagens kirkelov. Kirkemøtet, som avvikles i Trondheim fra 6.-12. april, skal også behandle de viktige punktene for en mer selvstendig kirke:

Arbeidsgiveransvaret for prestene, prostene, biskopene og de tilsatte ved bispedømmerådenes og Kirkerådets administrasjon overføres fra staten til Den norske kirke.

LES OGSÅ: Helleland lover fortsatt landsdekkende kirke

• Den norske kirke blir eget rettsubjekt. Altså får kirken egen rettslig, selvstendig handleevne.

• Kirkemøtet bekreftes som Den norske kirkes øverste organ.

• Kirkerådet får rollen som utøvende organ for Kirkemøtet. Det kommer en egen lovbestemmelse om Kirkerådets ansvar for økonomien.

• Dagens paragrafer om bispedømmerådenes ansvar og oppgaver reduseres. I stedet skal Kirkemøtet i større grad bestemme og delegere oppgaver.

• Prestetjenestens uavhengige stilling får en egen plass i kirkeloven.

• Det lovreguleres at det fortsatt skal være prest i hvert sogn, prost i hvert prosti og biskop i hvert bispedømme.

• Kirkemøtet får egen lovhjemmel til å opprette en klagenemnd.

• Statens ansvar for finansiering av kirken skal gå frem av loven.

• Men kommunens økonomiske ansvar skal være som før.

• Det kommer midlertidige bestemmelser som sikrer at AFP-ordningen kan videreføres til de tidligere statsansatte.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har tidligere i Vårt Land sagt at hun ønsker seg et bredt politisk forlik om forvaltningsreformen.

Å bryte opp svært lange bånd mellom stat og kirke er hennes første lovendring som ny kulturminister, etter at hun ble utnevnt like før jul.

– Det er ingen hvilken som helst sak som nå har gått i statsråd. Vi snakker om endring av bånd som går over 1000 år tilbake i tid. Fra vikingtiden – og til nå, sier kulturminister Helleland.

LES OGSÅ: Regjeringen skal snekre ny livssynspolitikk