Slik ble kirkemakten endret

Sammen med kirkemøtemedlemmene Marianne Brekken, Knut Lundby, Kristine Sandmæl og Anne Berit Evang bestemte hun seg for å mobilere fram mot kirkevalget i 2015: Åpen folkekirke, med innføring av likekjønnet kirkevigsel som flaggsak, ble etablert.

Organisasjonen som aldri har hatt mer enn 500 medlemmer, blant dem en stor andel av teologer, gjorde et brakvalg. Nå er ti prosent av Åpen folkekirkes medlemmer også medlemmer av Kirkemøtet – Den norske kirkes øverste lederorgan.

[ SJEKK UT HVEM SOM ER MED PÅ VÅRT LANDS MAKTKART HER ]

Seierherrene

«The winner ­takes it all», sukket den teologisk konservative Egil Morland etter at Åpen Folkekirke kvitterte ut «seieren» i april 2016: Ikke bare ble det flertall i Kirkemøtet for at Den norske kirke skal innføre en liturgi for vigsel av likekjønnede. Åpen Folkekirkes kandidater ble i stort antall også valgt inn i den nasjonale kirkeledelsen.

Kristin Gunleiksrud Raaum og Kristine Sandmæl, som begge er styremedlemmer i Åpen folkekirke, ble valgt som ledere i henholdsvis Kirkerådet og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. I tillegg fikk Gunnar Winther, styremedlem i Åpen folkekirke, plass i Kirkerådet.

Mange av de andre som ble valgt inn i Kirkerådet er også medlemmer i Åpen folkekirke eller deler organisasjonens syn i ekteskapssaken. Bare 3 av 15 som nå er medlemmer i Kirkerådet, mener i utgangspunktet at ekteskapet er en ordning for én kvinne og én mann. Men også disse tre stemte i vår for å sette i gang arbeid med en vigselsliturgi som også omfatter likekjønnede par.

– Paradigmeskifte

– Det har skjedd et paradigmeskifte. Nå er det vi som sitter med definisjonsmakten og vi som har flertall, konstaterte Line Halvorsrud, styremedlem i Åpen folkekirke, kateketvikar og tidligere leder i Skeiv ungdom, på Kirkemøtet.

– Åpen folkekirke kan bestem­me alt de vil i kirken, i overskue­lig fremtid, konstaterer Egil Mor­land, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen og varamedlem i Kirkemøtet og Bjørgvin bispedømme.

Marianne Brekken, nestleder i Åpen folke-kirkes styre, prest i Trondheim og Den norske kirkes representant i Kirkenes Verdensråds sentralkomité, mener at et slikt utsagn «fratar enkeltmennesker den posisjonen de har og deres ønske om å jobbe sammen med et felles kirkelig prosjekt».

LES OGSÅ: «Jeg er ikke av dem som tror at kirken er døende», skriver Olav Egil Aune

Felles prosjekt

– Åpen folkekirkes medlemmer har ikke flertall i Kirke-­møtet alene, og vi har verken mål eller ønske om på flytte makt ut av Kirkemøtet. Vi har et mandat fra de som stemte på oss til å arbeide for en mer demokratisk og åpen folkekirke. Samtidig har Åpen folkekirke vært opptatt av at beslutningene skal fattes av og på Kirkemøtet. Vi er komfortabel med det kirkelige mangfoldet, og vi er opptatt av at det fortsatt skal være en konstruktiv og god dialog i kirkens lederskap, sier Marianne Brekken.

Vårt Land har snakket med mange og svært ulike kilder i det kirkelige terreng om maktskiftet som har skjedd det siste året. De fleste mener at den konkrete ­saken som har vært mest fremme i kirkevalget og offentligheten, vigsel av likekjønnede, er en sak som nå blir endelig avgjort.

Tor B. Jørgensen, biskop emeritus, mener at «tilbakefall til omkamp om vigsel ikke vil være mulig».

– Jeg tenker at visse ting ikke er reversible, istemmer Egil Morland.

Vannskille? Spørsmålet er om maktskiftet først og fremst knytter seg til spørsmålet om ekteskapssyn og homofile i kirken. Eller om maktendringene er varige, og om dette året dermed representerer et vannskille i Den norske kirkes historie?

– Hva som kommer til å stå i historiebøkene er vanskelig å si. Nå får Den norske kirke en organisasjon med mye mer selvstyre. Jeg opplevde det nyvalgte Kirkemøtet som en forsamling av mennesker som tok dette utvidede ansvaret veldig på alvor, sier Marianne Brekken.

Hun understreker at medlemmene i Åpen folkekirke har ulike syn på mange ting, for eksempel kirkeordning.

– Om dette varer ved, vet ­ingen, sier Nils-Tore Andersen, tidligere valgt leder i Kirkerådet.

LES OGSÅ: 46 av 100 på maktlisten har sin utdanning fra Menighetsfakultetet

– Noe radikalt nytt

Han mener at Åpen folkekirkes suksess representerer noe «radikalt nytt» i Den norske kirke»:

– Det reiste seg en bevegelse som samlet seg til en endring i kirken. Det var en styrt kampanje­ som ga flertall i vigselssaken. Åpen folkekirke fikk også valgt det Kirkemøtet som man ville.

– Er ikke dette det samme som det de lutherske lekmannsorganisasjonene har gjort før?

– Nei, dette har ikke hendt før. Ja visst har det vært appeller i haugevis, opprop og ønsker om å få folk til å samle seg om bestemte kandidater. Men man har aldri lyktes med å få til en styrt avstemning i de ulike organisasjonene. Så jeg mener Åpen folkekirke har fått til noe helt nytt. Og det som har skjedd tiltaler meg ikke, sier Andersen.

– Saken om ekteskapssyn er bare et symptom på en bredere uenighet, sier Egil Morland.

– Den eneste mulighet for å opprettholde ytre lojalitet til Den norske kirke er at den lokale kirke får større spillerom og mer innflytelse på egen situasjon, mener han.

LES OGSÅ: Hvor er politikerne som tar religionspolitikken på alvor?

Følg oss på Facebook og Twitter!