Nyheter

Skogvern med religiøs vri

Skogbiolog ble pilegrim for å fremme vern av skog. – Miljøengasjementet kan bli sterkere med et åndelig aspekt, tror religionshistoriker.

– At folk har gått her i lange tider er vakkert å tenke på, og føles hellig selv om man ikke tror. Jeg følte jeg gjorde noe av det samme som dem, men i stedet for å berge meg selv ville jeg redde naturen, og dermed oss alle, sier skogbiolog Trude Myhre.

Tidligere i september nådde hun målet i Trondheim på sin vandring som «skogpilegrim». Myhre jobber til daglig i WWF Verdens naturfond og ville rette søkelyset på skogvern i Norge ved å gå Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. I dag er 3 prosent av norsk skog vernet, og Stortinget har som mål å øke tallet til 10 prosent.

På turen gikk Myhre innom ulike skogområder, både vernede skoger, ødelagte skoger, og skoger som WWF mener bør vernes.

Men Myhre er ikke den eneste som bruker denne historiske veien til å fremme en sak eller i markedsføring. Både historielag, idrettslag, og organisasjoner knytter seg til pilegrimsleder og -sentra, og deltar i aktiviteter. Kommuner og turistnæringen bruker pilegrimsleden til å fremme sine lokalmiljø og øke frilufslivet i befolkningen.

Historisk sus

Det er fordi Pilegrimsleden har en sterk historisk forankring, mener markedsføringsekspert Trond Blindheim.

– Mange knytter gjerne navnet eller saken sin til noe med historisk sus. Slik har det vært lenge, sier Blindheim. Han mener et religiøst aspekt til en viss grad kan gi mer troverdighet til en sak, men bare hvis det brukes indirekte.

– Hvis man bruker bibelsitater eller kristne symboler i markedsføring kan det skape negative assosiasjoner hos noen, mener han.

At leden har blitt mer tilgjengelig er langt viktigere enn det religiøse aspektet, tror markedsføringsekspert Jan Størksen, som tidligere var markedsføringssjef i Frelsesarmeen. Han sier han er «høyst usikker» på i hvilken grad Gud trekkes inn i PR-byggingen.

– Samtidig tror jeg at vi er i en tid der vi ser det tvingende nødvendig å lufte Vår Herre, og ikke begrense ham til fire vegger og norsk salmebok, sier Størksen.

Religionshistoriker ved Stiftelsen kirkeforskning (KIFO), Pål Kjetil Botvar, tror et miljøengasjement kan bli sterkere med et religiøst eller åndelig aspekt.

– Det kan antakelig skape et dypere engasjement, men trolig mest på individnivå, mener han. Ifølge Botvar er religiøse ofte er mer opptatt av miljø.

– Både blant nyreligiøse og blant aktive kristne er det mye miljøengasjement, sier han.

Åndelig tradisjon

Myhre i WWF var spent på hvordan hun ville bli mottatt langs leden med sitt tydelig politiske budskap, men opplevde at både kirkene og folk hun møtte langs veien var veldig positive. En av dem var stortingskandidat for KrF og pilegrimsentusiast Geirmund Lykke.

– Jeg syns det er flott at pilegrimsleden kan tale i vår tid på en ny og bredere måte. Det ligger en symbolkraft i å kombinere den med å bevare miljøet og naturen i dag og framover, sier Lykke.

Han er positiv til at pilegrimsvandring har en appell også til ikke-troende, og at Myhre bruker turen til å fremme sitt budskap om vern av naturen. Uansett går man i en åndelig tradisjon, mener han, og understreker at det å gå pilegrim aldri må bli en åndelighetstest.

– Det var ingen pilegrimer som syntes de var gode nok i middelalderen heller, som oftest var det nettopp derfor de gikk. I dag vil det uansett ha en tydelig verdiforankring, som kan kobles til vårt ansvar for hverandre, og overfor Gud for oss som tror.

Lykke syns det er vanskelig å si om flere vil åpne seg for kirkens budskap gjennom pilegrimsvandring.

– Håpet mitt er at når folk tar i bruk leden får de også en åndelig ramme rundt aktiviteten sin. Jeg har et ønske om at de som går leden underveis skal møte oppslag, bibelord og andre ting til ettertanke. Pilegrimsleden åpner for et åndelig rom i vår tid, og jo flere som ser verdien i det, jo bedre, sier han.

Medmenneske

Eivind Luthen er leder av Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, og også religionshistoriker. Han liker Trude Myhres initiativ, og håper flere vil gå pilegrim for å fremme noe større enn seg selv.

– Det er helt strålende! Det er jo natur vi går gjennom, men mange bryr seg først og fremst om veien. Det er viktig at en pilegrim er et medmenneske, og spiller på lag med naturen, sier Luthen.

– Er det mulig å skape et rom i Norge hvor vi legger bort egoismen og kortsiktige hensikter? Kan pilegrimsveiene være et slikt sted? spør han.

Langs leden besøkte Trude Myhre også mange stavkirker. Hun mener mange kan få samme sakrale følelse i en flott skog som i en flott kirke, og reagerer på at så mange viktige skogområder blir hugget i Norge.

– Det er et sterkt bilde, men jeg synes det blir som å brenne én stavkirke fordi du har to av dem. Folk er fortvila fordi skogene forsvinner. Vi har veldig lite gammel skog igjen i Norge, og den må vi ta vare på, sier skogbiologen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter