Skjemmes over returer til Afghanistan

I en ny rapport anklager Amnesty International Norge og en rekke andre europeiske land for brudd på folkeretten gjennom tvangsreturer av afghanere. Rapporten hevder at de risikerer både tortur og død etter å ha blitt hjemsendt.

– Ved å øke antallet utsendelser utøver europeiske myndigheter en hensynsløs og ulovlig politikk. Når de lukker øynene for at volden beviselig er rekordhøy, og at og ingen områder i Afghanistan er trygge, setter de folk i fare for tortur, kidnapping, død og andre uhyrligheter, sier Anna Shea i Amnesty International.

– Trist utvikling

Jusstudenten Pamir Ehsas kom med familien til Norge i 2002 som flyktning fra Afghanistan, der faren i flere år var statsadvokat. Han reagerer sterkt på at Norge markerer seg som et av de strengeste landene i Europa med tvangsreturer til Afghanistan.

– Det er veldig trist at Norge fører en så streng innvandringspolitikk. Ekstra trist er det at den strenge politikken med tvangsretur av barn ble forsterket etter at Norge trakk ut sine militærstyrker. I stedet burde vi ha et ekstra ansvar både for utviklingen i Afghanistan og for de som kommer til Norge i frykt for å miste livet, sier Ehsas.

23-åringen er grunnlegger og leder av hjelpeaksjonen Brighter Tomorrow, som blant annet samler inn penger til skoleprosjekter i Faryab-provinsen. I sommer ble han hedret i FN-hovedkvartertet i New York med prisen «Outstanding youth delegate».

Norge kritiseres

I den svært kritiske Amnesty-rapporten blir Norge sammen med Sverige og Nederland trukket fram som land som har sendt tilbake afghanere som er blitt drept, skadd i bombeangrep eller overlatt til en tilværelse i konstant redsel for å bli forfulgt for seksuell legning, eller fordi de har konvertert til kristen tro.

– Vi kom til Norge som flyktninger i 2002. I Lier har jeg hatt en idyllisk oppvekst og opplevd norsk nestekjærlighet og omsorg. Nå ser jeg en veldig trist utvikling der jeg ikke kjenner igjen de norske verdiene jeg vokste opp med, om et samfunn som stiller opp for de svakeste, sier Pamir Ehsas.

– Skjemmes over å være norsk»

Totalt går hvert år rundt 700 millioner norske bistandskroner til det konfliktherjede og lutfattige Afghanistan.

– Jeg skjemmes over å være norsk i denne saken. Det er trist at KrF og SV er de eneste partiene som viser et medmenneskelig ansikt i tråd med solidariske norske verdier, ved å advare mot tvangsretur til et stadig mer utrygt Afghanistan, sier styreleder Beate Fasting i Afghanistankomiteen, en av de største norske bistandsaktørene i Afghanistan.

Ifølge Amnesty-rapporten er Norge det europeiske landet som har tvangsreturnert flest. I 2016 kom 64 prosent av tvangsreturene til Afghanistan fra Norge, det vil si 372 av 580 tvangsreturnerte. Totalt i 2016 sendte Norge 760 mennesker tilbake til Afghanistan.

Enslige unge utsatt

– Det er særlig ille at Norge sender tilbake unge enslige asylsøkere til Kabul der det ikke finnes noe fungerende mottakssystem. Der er kapasiteten sprengt på grunn av alle som returneres fra Pakistan og Iran, sier Beate Fasting.

Ifølge Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty er Kabul nå den farligste provinsen i Afghanistan.

Fasting har erfaring fra hjelpearbeid i Afghanistan for Kirkens Nødhjelp. Nå frykter hun at unge som tvangssendes hjem uten framtidshåp, blir sårbare ofre for rekruttering til kriminelle gjenger eller ekstreme religiøse grupper.

– Selvsagt skal folk sendes hjem dersom situasjonen er trygg, men i dag går sikkerheten i landet feil vei. Afghanistan er en stat som fortsatt ligger med brukket rygg, der myndighetene ikke har kapasitet til å ta i mot og beskytte alle sine hjemvendte, sier Beate Fasting.