Politikk

Skjebnevalg i splittet Tyrkia

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan vil trolig mislykkes også i andre forsøk på å forsterke sitt eget og partiets maktmonopol.

Parlamentsvalget i juni ble et ­politisk jordskjelv i Tyrkia. For første gang siden 2002 fikk ikke det moderate, islamske regjeringspartiet AKP flertall til å danne regjering alene, hovedsakelig fordi det kurdiskdominerte Folkets demokratiske parti (HDP) overraskende klarte å bryte­ den skyhøye sperregrensen på 10 prosent.

LES OGSÅ: Frykter bombene i Tyrkia radikaliserer

Mislykkes

Dermed ble allmektige AKP motvillig tvunget til å lete etter koalisjonspartnere. Det har mislykkes, og siden juni har Tyrkia vært rystet av politisk kaos og en skremmende volds- og terrorbølge. Fredsprosessen med det kurdiske PKK-partiet ligger i ruiner, men heller ikke søndagens nyvalg ser ut til å gi den gevinsten landets mektige president Recep Tayyip Erdogan hadde håpet på.

Meningsmålingene tyder bare på små endringer siden valget i juni. Det virker ikke som uro og terror gir seg utslag i at velgerne i større grad stemmer ytterlig­gående nasjonalistisk eller flokker seg om det mektige AKP, i håp om at de siste 13 årenes regjeringsparti skal styre den tyrkiske skuten ut av brenningene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Dominerer

– AKP er på ingen måte i fritt fall. Partiet kan komme over 40 prosent søndag. Problemet for dem er at også denne gang ser det ut som kurdisk-­dominerte HDP med god margin klatrer over sperregrensen på 10 prosent. Dermed må AKP etter alt å dømme på ny jakt etter koalisjonspartnere, sier Morten Myksvoll, redaktør av nettstedet Tyrkiskpolitikk.no.

Han frykter et utfall der det i et sterkt splittet Tyrkia igjen viser seg umulig å få politisk enighet om en flerpartiregjering, slik at det igjen vil måtte skrives ut nyvalg.

– Søndagens valg er det fjerde på under to år, og både velgerne­ og det politiske systemet er ­utslitt. Nå trenger Tyrkia stabilitet og en styringsdyktig regjering, sier Myksvoll.

Drømmen brast

President ­Erdogans store mål før sommerens valg var en AKP-dominert nasjonalforsamling som ville bane vei for grunnslovsendringer som radikalt ville øke presidentmakten. Observatører advarte i så fall mot det som i praksis kunne blitt en diktaturlignende ettpartistat med en dominerende sterk mann på toppen.

– Søndagens valg er et nytt skjebnevalg for Tyrkia, men heller ikke denne gang ser det ut som Erdogans drøm går i oppfyllelse, sier Myksvoll.

Mange mistenker at regjeringspartiets strategi etter valget i juni var å skape en atmosfære av væpnet konflikt og frykt for kurdisk terror, som ville lede velgerne bort fra HDP og konsolidere AKP.

54 millioner

Søndagens valg omfatter 54 millioner stemmeberettigede, i et vidstrakt land som fram til de siste par årene har opplevd stor framgang både økonomisk og som internasjonalt respektert regional stormakt.

Framgangen skyldes ikke minst effektiv styring og et ­åpnere og mer demokratisk Tyrkia, drevet fram av AKP med ­Erdogan som statsminister. På ett tidspunkt var EU-medlemskap et realistisk siktemål, økonomien steg med over 10 prosent i året og millioner av tyrkere flyttet fra fattigdom på landsbygda for å ta del i den kraftige velstandsøkningen i Istanbul og andre byer.

LES OGSÅ: «Den store mester» vil bli allmektig

Religion og økonomi

– Nå har den økonomiske veksten avtatt kraftig. En stor andel av velgerne føler takknemlighet overfor et AKP som har gitt dem økt velstand, men partiet velger nå å ty til enkel fienderetorikk for å holde på velgernes lojalitet, om at det er utlendinger som driver opp rentenivå og inflasjon, sier Morten Myksvoll.

Han mener det hovedsakelig er partiets lenge vellykkede økonomiske politikk som har gitt AKP så stor oppslutning og makt, og i mindre grad fordi de som ­islamistisk parti har profittert på religiøse stemninger i folket.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk