Nyheter

– Skilsmisseritualet er nydelig lesning

Norske prester og biskoper har sans for det danske utkastet til et skilsmisseritual, men er skeptiske til å formalisere det som en ordning for Den norske kirke.

Den danske soknepresten Peter Nejsum har utarbeidet et utkast til et skilsmisseritual for den danske folkekirken. Vårt Land har spurt norske biskoper og prester om hva de tenker om et lignende ritual i Den norske kirke.

Ikke i åpen gudstjeneste

Anne-May Grasaas, domprost i Oslo domkirke, er selv skilt og synes Nejsum sitt utkast er «nydelig lesning».

– Her ligger det veldig mye kompetanse og innsikt bak. Han tar høyde for at ingen skilsmisser er like og at det er mange ulike følelser som følger med en skilsmisse, slik som sorg, anger, skam og forlatthet. Jeg oppfatter at hans ønske er å bekrefte for alle skilte at Gud vil romme også dette – når vi ikke klarer å leve opp til idealene og drømmene vi hadde og løftene vi ga, sier Grasaas.

Hun oppfatter ritualet som en sjelesørgerisk hjelp etter skilsmissen, men vil være spørrende til å gjennomføre et slikt ritual i en åpen gudstjeneste.

– Tidspunktet for når den enkelte skilte vil være klar for dette, vil sikkert variere fra året etter skilsmissen til mange år etter. Jeg ville forutsatt å bruke et slikt ritual i rammen av samtaler i forkant eller sorggrupper om man hadde vært med i det. Men jeg tenker ritualet hans gjerne kan være en ressurs for oss prester i møte med skilte mennesker.

LES OGSÅ: Vil markere skilsmisse i kirken

Livshjelp og livstolkning

Grasaas påpeker at man bakerst i salmeboken har bønn for ulike anledninger, men ingen for skilsmisse.

– Der kunne det gjerne stått en, to og tre bønner. Det handler om å sette ord på en smerte som er veldig usynlig. Selv om jeg tror det skjer mye i samtaler med prester rundt omkring i landet, ville et slikt ritual vært med på å tydeliggjøre at vi er en folkekirke som tar imot alle erfaringer.

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin, forstår at noen kan ønske et såkalt skilsmisseritual, men er skeptisk til å formalisere det som en egen liturgi i Den norske kirke (Dnk).

– Dersom en av partene, eventuelt begge to, ønsker en form for liturgisk markering av at ekteskapet nå er avsluttet – så kan det være aktuelt å tilby en form for sjelesørgerisk livshjelpsrite eller livstolkningsrite – som kan hjelpe mennesker å komme videre.

LES OGSÅ: Skiller seg med ritual

Ingen offisiell liturgi

Han påpeker at dette vil være noe annet enn de vanlige ritene vi har, som er såkalte overgangsriter hvor selve riten markerer en overgang. Slik er det ikke her, fordi selve skilsmissen ikke skjer i riten, men i for- eller etterkant.

– Dette kan gjøres i veldig mange former. Det kan foregå i private hjem, på et prestekontor eller i et kirkerom. Men jeg ser ikke for meg at det gjøres i en alminnelig gudstjeneste, og jeg tror heller ikke vi skal ha en egen liturgi for det, sier Nordhaug.

En offisiell liturgisk ordning til bruk ved skilsmisse er han redd vil oppfattes som at kirken normaliserer og også velsigner skilsmisser, slik man velsigner ekteskap.

– En slik misforståelse bør unngås, ikke minst av hensyn til andre involverte. Men det betyr ikke at man ikke kan utarbeide erfaringsbasert materiale om hvordan en slik livshjelpsrite kan utformes, som prester og andre kan dele seg imellom.

LES MER: Fest ved reisens slutt

Mer skeptisk

Solveig Fiske, biskop i Hamar understreker at skilsmisse og samlivsbrudd representerer svært ulike livssituasjoner.

– Et slikt ritual innebærer berøring med maktforhold som det er krevende å ha tilstrekkelig innsyn i forkant av en eventuell seremoni.

Hun har ikke hatt anledning til å lese Nejsums utkast, men er umiddelbart mer skeptisk til et slikt ritual.

– Det forsoningsperspektivet som et slikt ritual uttrykker, kan være prematurt for en eller begge parter. Erfaringen tilsier at et slikt arbeid ofte vil måtte pågå over lengre tid.

– Skilte er blitt litt glemt

Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo ser skilsmisseritualet som et tegn på hvordan kirken endrer seg med årene. Han viser til at man ikke trenger å gå lenger tilbake enn til 2009 da daværende biskop Per Oskar Kjølaas skilte seg, for å se hvor betent temaet lenge var i Dnk.

– Men de siste årene har det i stor grad bare handlet om likekjønnet seksualitet, selv om skilsmisse er en av de få tingene Jesus klart kritiserer i Bibelen. De fraskilte er blitt litt glemt i den sammenheng og da er det veldig interessant å se at kirken velger å gjøre dette.

Han understreker at Dnk i lang tid nærmest har vært en begravelseskirke, hvor selv om man ikke giftet seg eller ble døpt – ble begravet der.

– Nå er selv det i ferd med å reduseres, og hvis Dnk går inn for å skape et helt nytt ritual ville det vært veldig oppsiktsvekkende – men spennende.

LES OGSÅ: – Bagatelliserer skilsmisser

Myndig-ritual

Halvor Nordhaug tror det også kan være andre anledninger der et livshjelpsrite eller livstolkningsrite vil være relevant, for eksempel en type liturgisk markering av inngangen til det voksne liv der 18-åringer kan avlegge en trosbekjennelse og bli velsignet.

– En slags «konfirmant 2.0-versjon». Andre livshjelpsriter kan tenkes ved en 50-årsdag, et sølvbryllup eller overgangen til pensjonistlivet. Jeg tenker ikke at dette skal formaliseres i form av offisielle liturgier, men jeg tror det kan være bra at det finnes et materiale som folk kan bruke.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter