Religion

Skeptisk til bruk av falske jobbsøknader

Rekrutteringsspesialist tror ikke falske jobbsøknader kan avdekke diskriminering av kristne.

Bilde 1 av 2

– I dagens marked er det ufattelig mange tilfeldigheter som avgjør om man blir kalt inn på intervju, og da blir en rapport som dette helt feil, sier rekrutteringsspesialist Erik Falk Hansen i Avantgarde Search.

Han er grunnleggende skeptisk til den ferske studien som tyder på at både kristne og muslimer diskrimineres dersom de er åpne om religiøs tilhørighet i jobbsøknaden.

Studien, som ble omtalt av Vårt Land i går, er utført av blant andre Edvard Nergård Larsen, tidligere stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Fiktive søknader

Sammen med kollegaer sendte Larsen ut nærmere 18.000 fiktive jobbsøknader til bedrifter i Norge, Nederland, Storbritannia, Tyskland og Spania. Nærmere 3.000 søknader var adressert til norske arbeidsgivere.

I Norge opererte forskerne med fire falske jobbsøkere. To av dem ble gitt typisk norske navn, Kristian og Silje. Den andre halvparten hadde de pakistansk-klingende navnene Tariq og Yasmeen. På papiret hadde alle lik kompetanse, men på ett punkt skilte de seg fra hverandre: I halvparten av søknadene til Kristian og Silje ble det oppgitt at de hadde jobbet for en ikke-navngitt kristen ungdomsorganisasjon. Tilsvarende ble gjort i søknadene til Tariq og Yasmeen, men der ble organisasjonen omtalt som muslimsk.

• LES MER: Sendte ut 18.000 fiktive jobbsøknader. Konklusjon: Kristen bakgrunn trekker ned

Omtrent like ille

Det ga følgende resultat: I tilfellene religion ble nevnt hadde duoen med utenlandske navn kun 10 prosent sjanse for å bli innkalt til intervju, mens sjansen til Kristian og Silje var 20 prosent.

– Det er nesten like ille å være aktiv i en kristen organisasjon som å ha et pakistansk-klingende navn, konkluderer Larsen.

Falk Hansen setter flere spørsmålstegn ved metodikken i studien: Har søknadene og CV vært prikk like? Har søknadene og CV vært sendt på samme tid? Har det vært andre ting som kan ha spilt en rolle, for eksempel kjønn eller alder? Han tror også de øvrige, reelle søkerne kan ha hatt enn innvirkning på resultatet. Dersom de kjente noen hos arbeidsgiver eller ringte vedkommende, kan det ha gitt dem større sjanse til å bli kalt inn til intervju – noe som kan ha gått på bekostning av de fiktive søkerne.

Velprøvd metode

Larsen mener Hansen har rett i at det er mange faktorer som avgjør om man får positivt svar på en jobbsøknad eller ikke. Han mener likevel at metoden som er brukt i studien, en såkalt korrespondansestudie, holder vann, og framholder at det er en velprøvd metode for å måle diskriminering.

Ved å holde CVene og søknadsbrevene identiske – bortsett fra navn, språk og en setning som beskriver hvor søkeren har sin bakgrunn, er det mulig å måle forskjellsbehandling av søkerne, påpeker han.

– Finner vi en gjennomsnittsforskjell i andelen søkere som ble invitert til intervju basert på for eksempel navn, kan vi være relativt trygge i at denne forskjellen – såfremt den er stor nok og statistisk merkbar – skyldes navnet i seg selv, da alt annet blir holdt likt, sier han.

Larsen mener at i en gitt ansettelsesprosess kan det godt ha vært tilfeldigheter – eller for eksempel sosiale nettverk – som avgjorde at forskernes fiktive søker ikke fikk en invitasjon.

– Men hvordan kan slike eksterne tilfeldigheter forklare hvorfor vi finner at enkelte grupper nedvurderes i gjennomsnitt? I prinsippet burde slike tilfeldigheter ramme alle søkerne våre likt, uavhengig av navn eller signaler om religiøs tilhørighet, sier han.

LES MER:

• VÅRT LAND MENER: Diskrimineringen av religiøse er i ferd med å bli et samfunnsproblem i Norge

Ekspertane med klar beskjed: Sett kristne verv på CV-en

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion