– Skatteoppleggene utarmer samfunnet

Prem Sikka er professor i revisjon ved University of Essex i Storbritannia. I går var han i Oslo for å snakke om skatt. Et tørt tema? Å neida. Ikke hvis du er opptatt av å leve i et sivilisert samfunn.

– Skatt er prisen vi betaler for å ha et sivilisert samfunn, sa Sikka.

LES MER: Feiret at Norge får mer skatt og verden blir mer rettferdig

Mer enn penger

Han synes verden begynner å få alvorlige problemer. Selskapene som selger varer og tjenester, har på seg et press om å øke overskuddet år etter år. På laget har de store revisjonsselskaper som tilbyr skatteopplegg som gjør at overskuddet kan øke – også selv om selskapene ikke produserer mer. Det høres fint ut. Men det kan ikke fortsette. Til slutt er det ikke mer skatt å spare heller, understreker Sikka. Dessuten utarmer dette inntektene til statene som skal sørge for et sikkert samfunn, helsevesen og utdanning.

– Hvis du er direktør for et stort selskap, hva hjelper det å ha en enorm formue den dagen du havner i en trafikkulykke og det ikke kommer en ambulanse for å hente deg, fordi staten ikke har råd til helsevesen?

LES MER: Starbucks betalte ikke skatt – ble presset av aktivister

Truer velferden

Sikka mener vi må tenke over disse spørsmålene. Han understreker at selskapene som ønsker å selge oss noe, gjør det best dersom samfunnet fungerer. De trenger at samfunnet har et godt transportsystem, strømforsyning og at det ikke er krig og konflikt.

Men når mange selskaper flytter inntekter og kostnader slik at de betaler nær ingenting i skatt, truer de den velferden som mange samfunn har i dag, mener professoren. Mange fattige mennesker og noen få rike kan føre til uro. Professoren mener at de politiske partiene kan ha lange lister over hva de ønsker å få til, men det hjelper ingenting hvis de ikke har penger i statskassen.

– Vil vi ha det slik? spør Sikka.

Han kaller det en kamp om hva slags samfunn vi vil ha. Han er også kritisk til at det nå er slik at 62 av verdens rikeste sitter på like mye penger sammenlagt som det halve verdens befolkning gjør. Sikka viser til at hver dag dør 1,5 millioner mennesker på kloden.

– Den dagen får ingen med seg noe. Hvilken glede har man da av å ha trillioner i formue, mens man har betalt folk luselønn og unndratt skatt?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fire store

Sikka mener at finanseksperter og revisjonsselskaper spiller en nøkkelrolle. Han vil ikke si at de generelt bryter loven med skatteoppleggene som lages. Men han viser til at det saker i USA der revisjonsselskaper har innrømt at de har laget skatteopplegg som er ulovlige og inngått forlik der de har betalt bøter. Enkeltpersoner har fått fengselsstraff for å ha bidratt til skatteunngåelse.

Det kan være mye innenfor loven som også gjør at selskaper unngår skatt i stort omfang. Den britiske professoren mener det er mulig å endre kursen, hvis det finnes politisk vilje.

– Du kan si at hvis dette er del av en mørk praksis, så trengs det lys. Man kan endre loven slik at store selskap ikke bare må gi innsyn i regnskapene sine, men også i hvilke skatteopplegg de har fått av rådgiverne sine, sier Sikka.

Han mener at det som kommer fram i lyset, kan resten av samfunnet da mene noe om, og eventuelt kreve endring i lovene.

– De fire store, internasjonale revisjonsselskapene, Big Four, står bak cirka halvparten av oppleggene som unngår skatt. Og de er en del av forretningsmodellen deres, sier Sikka.

Frian Aarsnes er styreleder for Publish What You Pay som arrangerte konferansen Skatt og velferd sammen med Fagforbundet tirsdag. Han tror noe av problemet er at de fleste politikere har for liten innsikt i skatt, hvor store inntekter som faktisk flyter ut av et land, og at hele modellen for å finansiere velferden er truet.

– Dette må løses globalt, men noe kan også løses på hvert lands nivå, sier Aarsnes.

Han synes skattemyndighetene burde ta i bruk kildeskatten mer.