Over hele verden blir det etter terrorangrepet i Paris postet innlegg i sosiale medier med emneknagger som oppfordrer til bønn for Paris.
I går ettermiddag var det lagt ut nærmere seks millioner innlegg med hashtaggen #PrayForParis på Instagram.
– Dette er en naturlig uttrykksform i mange språk og land. Det er nok vi i Norge som er litt uvante med det språket, sier Kari Vogt, professor emeritus og religionshistoriker ved Universitetet i Oslo.
VÅRT LAND MENER: «Tro og religiøse følelser lar seg ikke viske ut»
– Vi trenger ikke mer religion
Samtidig er ikke Vogt overrasket over at det har kommet reaksjoner.
Ikke alle setter like stor pris på oppfordringen om å folde hender for Paris.
Charlie Hebdo-tegneren Joann Sfar la ut en tegning på sin Instagram-konto i helgen der han skriver: «venner over hele verden takk for #PrayForParis, men vi trenger ikke mer religion! Vår tro handler om musikk! Kyss! Livet! Champagne og glede! #ParisisaboutLife.
– Dette er den typiske sekulære, franske reaksjonen. Den er velkjent. Begge disse måtene å reagere på er helt normale, sier Vogt.
LES OGSÅ: Det digitale kalifatet
– Upassende
Direktør i Areopagos, Raag Rolfsen, har også lagt merke til diskusjonen som har oppstått i sosiale medier.
– Jeg synes det er upassende å ta den debatten i denne situasjonen. Jeg må allikevel innrømme at jeg tenkte at dette kunne provosere de som ikke assosierer seg med religiøse verdier, da jeg så #PrayForParis første gang, sier Rolfsen.
Kari Vogt blir ikke overrasket om disse ulike måtene å reagere på i sosiale medier kommer til å polariseres ytterliggere i fremtiden.
– I Frankrike har det vært uendelige diskusjonsrekker om religiøse uttrykks plass i det offentlige rom.
Ifølge Vogt er det en inngrodd vilje i den franske sekularismen til å motsette seg enhver offentlig referanse til religion.
– Det er ikke noe nytt, den har vært der lenge og vil selvfølgelig komme til uttrykk nå.
Skremmende
Vårt Land-fotograf Peter Mydske har vært i Paris denne helgen på studietur med Danvik folkehøyskole. Da den franske hovedstaden fredag kveld ble rammet av en rekke koordinerte terrorangrep, var fotoklassen 800 meter unna de rammede restaurantene i Rue Alibért.
LES MER: – Vi hørte skuddene, forteller Danvikelevene
Han har også lagt merke til de ulike oppfordringene i sosiale medier til enten å be for Paris eller droppe religion.
– I sosiale medier finnes det mange bilder av Paris med teksten «Pray for Paris» der «pray» er strøket over og byttet ut med «fight» eller «act», men det var ikke synlig i det fysiske bybildet.
Privatsak
– Dette er en typisk fransk måte å reagere på og har røtter tilbake i århundreskiftet 1800-1900-tallet, sier Vogt.
Hun viser til den sekulære ideologien som sprang ut av republikkens skille mellom religion og stat.
– Det skulle være et absolutt skille og religionen skulle helst være usynlig i det offentlige rom.
LES OGSÅ: Sprer falske bilder
Ifølge forskeren er dette tydeligere aksentuert i Frankrike enn i andre europeiske land.
– Men det som Joann Sfar skriver kunne vi funnet i Norge også.
– Vil det i fremtiden bli mer spenninger på sosiale medier?
– Kampen mellom sekulariserte og religiøse synspunkter vil nok aksentueres, men det har vi sett lenge.
– Synes du folk bør droppe å legge ut oppfordringer om å be for Paris, Raag Rolfsen?
– Nei, absolutt ikke. Det må være plass til begge deler i sosiale medier.
LES OGSÅ: Digitale medier endrer religionen