Skal måle og veie innvandrere

Frp ønsker å lage innvandringsregnskap. Nå skal regjeringsutvalg granske hva «høy tilstrømming av flyktninger, asylsøkere og innvandrere» gjør med Norge.

– SV frykter det verste. Utvalget kan komme til å tegne enøyde bilder av situasjonen, sier Karin Andersen til Vårt Land. Hun er innvandringspolitisk talsperson i SV.

I 2012 varslet Frp-leder Siv Jensen at partiet ville ha et innvandringsregnskap – dersom Frp fikk regjeringsmakt. Til Dagsavisen sa hun at Frp vil ha på plass en oversikt over hvor mye innvandrerne koster den norske staten.

Tre år før Norge opplevde rekordhøy tilstrømning av flyktninger, sa Jensen at dagens politikk ikke var bærekraftig – noe hun da kalte «alarmerende».

I 2015 sitter Frp med tre statsråder i en blåblå regjering som alle har stort ansvar for asyl- og flyktningpolitikken; justisminister Anders Anundsen, integreringsminister Solveig Horne og finansminister Siv Jensen.

LES OGSÅ: – Det er faktisk flest fattige land som tar imot flyktninger, sier Caritas-direktør

Spisser mandatet

Da finansminister Jensen og statsminister Erna Solberg (H) presenterte ekstraregningen på asylområdet 30. oktober; 9,5 milliarder kroner i 2016 – presenterte de også et utvalg Høyre og Frp hadde blitt enige om å sette ned:

«Regjeringen vil oppnevne et utvalg for å vurdere langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet i en situasjon med høy tilstrømming av flyktninger, asylsøkere og innvandrere.»

Nå arbeider Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) med å spisse mandatet til utvalget, samt sette sammen selve utvalget, forteller statsråd Solveig Horne til Vårt Land.

– Skal dette utvalget levere innvandringsregnskapet Siv Jensen ønsket seg for tre år siden?

– Nå kjenner ikke jeg til hennes ønsker fra tre år tilbake. Men dette blir ikke et innvandringsregnskap, sier Horne.

Hun opplyser at utvalget skal se på økonomiske, verdimessige og samfunnsmessige sider ved at Norge har mange flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Utover dette ønsker hun ikke å si så mye om utvalget.

Går i pluss

Hun mener at det er kommunene som bør lage rene innvandringsregnskaper:

– Slik som Flora kommune gjør. De tjener penger på å ta i mot flyktninger.

Vestlands-kommunen samler alle statlige tilskudd til flyktninger i et eget kommunalt foretak – og når alle regningene er betalt, sitter kommunen igjen med overskudd. I fjor sendte flyktningforetaket 4,7 millioner kroner tilbake til kommunekassen.

I Ringerike kommune vil Frp ha et flyktningregnskap fra kommunen før man sier ja til å ta i mot en ny gruppe flyktninger. Saken blir avgjort på budsjettmøtet til kommunestyret i desember.

LES OGSÅ: Slik takler Norden folkevandringen

Kommer mange

Bakgrunnene for at regjeringen setter ned utvalget, er den rekordhøye tilstrømningen til Norge:

• Fra januar til oktober søkte nesten 22.000 personer asyl i Norge. I fjor søkte 11.500.

• 4.900 fikk innvilget opphold i fjor. Ved utgangen av oktober hadde 5.450 fått opphold.

• 11.078 kom til Norge i fjor som følge av familiegjenforening utenfor EØS-området. Absolutt flest kom fra Somalia, Filippinene og India. I årets ti første måneder fikk 10.148 personer ja på søknadene om gjenforening. Nytt av året er mange syrere.

• Stortingsflertallet har sagt ja til å ta i mot 8.000 syriske kvoteflyktninger i årene 2015-2017.

Prøvde i Oslo

Helt siden Frp fremmet krav om at Oslo kommune måtte lage et innvandringsregnskap i 1996 – noe som satte bom for byrådssamarbeid med Høyre – har partiet ivret for å regne ut hva det koster Norge å ta i mot flyktninger og innvandrere fra land utenfor EØS-området.

I 1996 ville Frp bruke regnskapet som grunnlag for en folkeavstemning. Oslos innbyggere skulle si ja eller nei til å ta i mot flere flyktninger og asylsøkere. Regnskapet ble aldri en realitet.

LES OGSÅ: Nekter å fjerne kors på leirsteder etter krav fra UDI

Harde ord

Tre år senere fikk Frp lage Norges første kommunale innvandringsregnskap. Etter kommunevalget i 1999 ble partiets daværende nestleder, Terje Søviknes, ordfører i Os kommune sør for Bergen, og fikk støtte fra Høyre for å utarbeide regnskapet Frp ivret for.

Året etter viste tallene at innvandrerne gav overskudd i Vestlands-kommunen: 2,4 millioner kroner i løpet av en femårsperiode. Selv om regnskapet viste pluss, reagerte daværende integreringsminister, Sylvia Brustad (Ap) sterkt, og stemplet det som «umoralsk» da man la opp til å regne ut hvilke borgere som «er verdt noe eller ei».

LES OGSÅ: Brende varsler ny kurs i bistandspolitikken

Offentlig støtte

I 2008, under den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen, ba daværende inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) Statistisk sentralbyrå (SSB) om å regne ut hvor mye samfunnet bruker på velferdsordninger for førstegenerasjonsinnvandrere, spesielt tyrkere, marokkanere, somaliere, afghanere, irakere og pakistanere.

SSBs innvandrerregnskap gikk i pluss om man regnet med innvandrere fra vestlige land, selv om innvandrernes inntekter fra offentlige støtteordninger lå høyt over gjennomsnittet for befolkningen.

Politisk ledelse i fagdepartementet rykket ut og avviste at de rødgrønne hadde fått laget et regnskap. «Det er ikke et innvandrerregnskap. Dette er et kunnskapsgrunnlag», sa statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap).

Mere milliarder

I SV er man svært skeptisk til utvalgets arbeid:

– Tidligere sa Erna Solberg at politikken deres skulle handle om mennesker, ikke milliarder. Nå handler regjeringens asyl- og flyktningpolitikk bare om milliarder, ikke mennesker, sier stortingsrepresentant Karin Andersen.

LES HELE VÅRT LANDS DEKNING AV FLYKTNINGESITUASJONEN HER