Skal ha spionert på bønnefrokost

De siste dagene har det vakt oppsikt at den spionsiktede Maria Butina fra Russland har deltatt på flere nasjonale ­bønnefrokoster i USA, før hun ble pågrepet i ­Washington forrige uke.

– Bønnefrokosten er en svært effektiv kanal for en som har skjulte motiver for å bygge ­politiske nettverk, fordi man ikke trenger å registrere seg gjennom offentlige kanaler, sier religionshistoriker Ingrid Vik, som har jobbet med å kartlegge konservative aktørers lobbyvirksomhet i internasjonale fora.

Den russiske ­våpenaktivisten og spionsiktede Maria ­Butina skal ifølge amerikanske ­myndigheter ha benyttet ­anledningen til å fremme russiske interesser på bønnefrokoster, melder New York Times. Hun er nå siktet for å ha samlet informasjon om amerikanske tjenestemenn og organisasjoner, og for å ha ­forsøkt å etablere en bakkanal for kommunikasjon mellom USA og Russland.

– Honningfelle

Den ­årlige bønnefrokosten i ­Washington DC har vært arrangert siden president Eisenhowers tid, og samtlige presidenter har ­siden deltatt i den. Bak ­dette brede ­arrangementet står en ­gruppering som kalles The ­Fellowship, som arbeider for å knytte bånd mellom kristne politikere og andre i innflytelsesrike posisjoner, blant annet gjennom lokale bønnefrokoster og smågrupper som møtes fast.

Utenlandske deltakere kan ­bruke bønnefrokosten i ­Washington til å møte politiske ledere uten forhåndsregistrering via ­amerikanske UD. Det er dermed en mulig bakdør for lobbyister.

– Det er ikke forbudt å delta på bønnemøtene, med mindre Butina rapporterer aktivt som russisk agent, og hun ikke oppga sin identitet sier Vik.

Hun mener Butina trolig har deltatt på møte med Trump, og har hatt tilgang til denne indre kretsen av personer som støtter opp om presidenten, og som har pleiet tette bånd og kontakter med russiske nasjonalister og kristne.

Vik mener saken er sensasjonell og minner om den kalde krigen.

– Det handler om en honningfelle. Det betyr at hun trolig har brukt seksuelle forbindelser for å bygge nettverk og relasjoner med innflytelsesrike aktører og dermed fått tilgang til informasjon, sier Vik

Hacking

Tilbake i 2016, før Trump ble valgt til president, forsøkte Butina å opprette kontakt mellom Trump og Putin, ifølge The New York Times. De to presidentene er imidlertid ikke nevnt i ­rettsdokumentene. ­Pågripelsen av Butina kommer rett etter at spesialetterforsker Robert ­Mueller tok ut tiltale mot tolv medlemmer av en russisk ­militær etterretnings­organisasjon, som anklages for hacking og for å ha forsøkt å påvirke presidentvalget i 2016.

Trump har lenge vært ­anklaget for å ha nære bånd til Russland. Den amerikanske ­etterretningen har konkludert med at Russland blandet seg inn i det ­amerikanske presidentvalget i 2016, noe Trump hele tiden har nektet for og Russland har ­avvist. Russisk UD mener at pågripelsen av ­Butina utelukkende er gjort for å undergrave resultatet av toppmøtet mellom Trump og Vladimir Putin i Helsingfors.

«Kristen løve»

Saken om ­Butina viser at sekulære politikere bruker religion for å fremme sine politiske prosjekter, mener Vik.

– I mange, mange år har vi snakket om denne koblingen mellom det konservative kristne i USA og Russland. Det er saker som kampen mot feminisme og homofiles rettigheter som har gitt dem en felles plattform, sier Vik, og utdyper:

– Det er tvilsomt om Trump har veldig sterke ­religiøse ­gener. Det er urovekkende hvordan ­enkelte saker, slik som ­kampen mot ­homofiles rettig­heter ­trumfer andre helt sentrale ­nasjonale ­interesser, og hvordan de bidrar til å bygge bånd mellom høyrenasjonalister i mange land.

Samtidig er ikke Putin ­drevet at religiøse interesser, men av ­politiske. I motsetning til de ­amerikanske, ­kristenkonservative nasjonalistene, mener Vik. Hun ­viser blant annet til en kommentar i The New York Times, der Putin blir omtalt som en «kristen løve».

– Spørsmålet mange stiller seg er hvorfor kristenkonservative amerikanere pleier relasjoner til russiske ­myndighetspersoner. Amerikanerne vil hevde at det er de som bruker Putin for å ­fremme sine saker. Men det kan like gjerne være Putin som ­bruker dem til sine formål.