Nyheter

Skal en biskop velges eller tilsettes?

– Vi kan ikke ha en ordning der de som sitter med ansvar og makt kan unndra seg kritikk i etterkant, mener kirkerådslederen.

– Jeg håper vi kan skape en ordning som skaffer oss de gode biskopene, og at målet ikke blir å hindre at vi får biskop Trump, sa Gard Sandaker-Nielsen da Åpen folkekirke inviterte til diskusjon om ny ordning for utpeking av biskoper.

I september ble Kari Veiteberg utpekt til ny biskop i Oslo. Den offentlige interessen var så stor at Dagsrevyen sendte direkte, og Veiteberg ble portrettintervjua i Klassekampen. Dette viser at bispevalget ikke bare er viktig for kirken, men for samfunnet, påpeker kirkerådsleder Kristin Gunnleiksrud Raaum. Hun har sjøl vært med på mange bispetilsettinger.

– Det har vært de sakene der temperaturen har vært høyest, og der de sterke følelsene og meningene kommer til uttrykk. Det sier noe om alvoret og betydningen av bispetilsettingene, sier Raaum.

Ny ordning

I april skal Kirkemøtet avgjøre hvordan biskopene skal utpekes i framtida. I dag er det Kirkerådet som tilsetter nye biskoper, men ordninga er nå på høring. Det ligger fire forslag på bordet:

Sistnevnte ligger ikke inne i høringa, siden den har fått liten tilslutning.

LES OGSÅ: Et flertall av menighetsrådene vil ha en ren valgordning

Hvem nomineres

Teologisk fakultet (TF) har gått inn for en valgordning, selv om de egentlig skulle ønske seg en vanlig tilsetting, fordi de mener at det i prinsippet ikke er noe forskjell på å ansette en prest og en biskop.

TF-professor Jone Salomonsen mener det viktigste spørsmålet dermed blir hvem som kan nomineres til en bispestilling. Må det være en person som har gått alle gradene i kirken?

Hun påpeker at det i dag er en liten gruppe som går mye i kirken, men en stor gruppe som identifiserer seg med kirken. Da blir hvem som nomineres viktig.

– Alle bør være representert, og fellesskapet må være så inkluderende som mulig, sier Salomonsen.

LES OGSÅ: Spørsmålet om bispeansettelser kan skape hodebry for Åpen folkekirke

Mindretallet

Ole Kristian Bonden, sokneprest i Elverum og medlem av Kirkerådet, syns en valgordning er et veldig radikalt forslag. Han ønsker et eget tilsettingsorgan, fordi han mener det også kan ivareta mindretallet.

– Rosemarie Køhn og Sigurd Osberg hadde aldri blitt biskoper dersom det var en ren avstemning, sier Bonden.

Han mener at et eget organ vil balansere flere hensyn på best mulig måte, og at det er viktig at både menighetene og de vigslede tjenestene blir involvert og hørt i prosessen.

– Et problem er at mye makt i Den norske kirke samles i Kirkerådet. Et tilsettingsorgan vil bidra til å vise at biskoper og bispemøtet ikke er underlagt Kirkerådet, sier Bonden.

Herborg Oline Finnseth, som ble innsatt som biskop i Nidaros i september, advarer mot en direkte avstemning fordi det fjerner muligheten til å ta helhetlige hensyn.

– Da mister vi mulighet til å tilsette en biskop med et kirkepolitisk eller teologisk syn som kirken trenger, eller med et bestemt kjønn, sier Finnseth.

LES OGSÅ: TF-dekan Aud Tønnessen er skeptisk til at bispedebatten «skjer i et lukket rom».

Åpen prosess

Kirkerådsleder Kristin Gunnleiksrud Raaum sier Kirkerådet foreløpig ikke er enige, og at hun heller ikke har bestemt seg. Samtidig advarer Raaum mot å flytte makt inn i lukkede organer.

At Kirkerådet tilsetter, gjør det lettere for folk å vite hvor de skal rette kritikk hvis de er uenige, slik som skjedde etter bispeutnevnelsen i Stavanger.

– Vi kan ikke ha en ordning der de som sitter med ansvar og makt kan unndra seg kritikk i etterkant. Det er argument som taler for at Kirkerådet fortsetter å tilsette. Ved å gå for et valg risikerer vi at makta flytter seg til nominasjonsprosessen, sier Raaum.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter