Skader seg i livskrise

– De klarer ikke å håndtere eller uttrykke smerten på noen annen måte enn ved å skade seg selv. Det er følelsesmessig smerte og overveldelse som ligger bak, forteller PhD-stipendiat og psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke ved Universitetet i Oslo.

Ifølge tall fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging oppgir 18 prosent av ungdom mellom 12 og 18 år at de har skadet seg selv med vilje.­ I artikkelen «How Do Young People Understand Their Self-Harm» har Stänicke og kollegaer oppsummert 20 studier av ungdommers syn på sin egen selvskade. Stänicke mener funnene viser at ungdom skader seg selv for å få kontroll over vanskelige følelser, men også som et forsøk på å uttrykke og dele ikke-­aksepterte følelser.

– Ungdomstiden innebærer store endringer kroppslig, emosjonelt og sosialt. Selvskade kan uttrykke psykiske utfordringer og samtidig beskytte ens nærmeste for å sikre ivaretagelse.

Ett større bilde

Andelen unge som skader seg selv, føyer seg inn i et større bilde av psykiske plager blant ungdom. Ifølge den landsdekkende ungdomsundersøkelsen Ungdata er psykiske plager blant ungdom økende, særlig jenter er utsatt.

– Problemet er at mens kriminalitet og bruk av rus blant ungdom har gått ned i Norge, har de psykiske plagene godt opp. Det er et paradoks, sier Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet.

De få studiene som har undersøkt dette, fokuserer gjerne på rus, kriminalitet og fattigdom som årsaker til psykiske lidelser. Men en gruppe forskere ved OsloMet har nå gått dypere inn i hva slags sosiale årsaker som kan ligge bak økningen av psykiske helseplager, blant annet har de undersøkt betydningen av skolestress i Oslo-skolen. Forskerne fant at jenter rapporterte om et mye høyere nivå av stress enn gutter.

– Det var en sterk sammenheng mellom psykiske helse­plager og skolestress, sier Ingunn Marie Eriksen, som understreker at sammenfall ikke er det samme som årsak, men at ungdommen selv mener at skolen forårsaker mye av stresset de opplever.

– De føler at de ikke får gjort nok og ikke har tid til noe annet enn skole. De sitter hele dagen foran en skjerm eller bøkene, så er det ut på sosiale medier om natta, sier hun.

Fremtidsfrykt

At skolestress utløser psykiske helseplager har bakgrunn i ungdommens frykt for fremtiden, mener Eriksen.

– Å gjøre det bra i skolen svært viktig for deres identitet og fremtid. Hver karakter blir nærmest en eksistensiell øvelse som de må få til, sier hun.

Den anerkjente sosiologen Zygmunt Bauman utviklet teorien om «flytende modernitet». Baumann mente at samfunnet har beveget seg inn i en tilstand av usikkerhet og forandring.

Eriksen mener Baumanns ­teori kan ha noe for seg:

– Det er i mindre grad grenser mellom når ting må gjøres, eller arbeid og det sosiale. Samtidig opplever kanskje ungdom nå at livsløpet deres er relativt satt, men det er ikke sikkert at de får det til. Det er en risiko knyttet til det å gjøre feil valg, sier hun.

LES OGSÅ: Aldri før har ungdom vær så seriøse og veslevoksne

Skam

Ungdommen opplever ikke at de tabber seg ut, mener Eriksen, men at de svikter ­katastrofalt.

– I intervjuene våre uttrykker mange hvis de kommer inn på feil skole, eller får dårlige karakterer på eksamen, at: «alt er ødelagt, livet mitt går til helvete», sier hun.

– Det kan virke som om mange­ av ungdommene uttrykker en form for intens skam?

– Ja. Det å gjøre det bra akademisk blir for en del ungdommer svært viktig for deres identitet. Mister du det, hvem er du da? Det blir et prosjekt som er utrolig viktig å få til.

Eriksen er ikke alene om å tenke­ på samfunnet som en ­årsak til psykiske plager hos ungdom. Sosiolog Hans Erik Næss har skrevet boken Forbedringsindustrien: Et oppgjør med prestasjonskulturen, og mener de mange mulighetene dagens unge står ovenfor byr på store utfordringer.

– Jeg tror mange opplever en skyldfølelse for at de ikke bruker disse mulighetene til å bli sitt beste selv, slik de oppfordres til overalt. Systemfeilen ligger i at prestasjonskulturen gjennomsyrer områder der den ikke hører hjemme. Men å være lykkelig er ikke synonymt med det å lykkes med noe, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Digital revolusjon

Line Indrevoll Stänicke har arbeidet som kliniker ved Nic Waals Institutt (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP) tilknyttet ­Lovisenberg sykehus i flere år. Hun har også foretatt dybdeinter­vjuer av 20 ungdommer henvist til BUP som følge av selvskading.

Hun mener det er flere grunner til rapportering av økte psykiske vansker blant unge, men at ungdom nå har særlige utfordringer på grunn av den digitale revolusjonen. Den gir barn og ungdom tilgang på ubegrenset mengde informasjon – noe som er ­positivt, men som også kan by på problemer.

Mye av ungdomstiden er preget av å finne seg selv, der man til slutt «faller til ro». Hvis det hele tiden er et pågående fokus på det ytre, kan prosessen bli forstyrret, mener Stänicke. Mye av ungdomstiden er preget av å etablere en identitet og trygghet i en selv. ​