Nyheter

Sju venner er drept siden 2014

I 2014 forlot aktivisten Asma Khalifa Libya. Siden er sju venner drept i et land preget av voldelig kaos. Hun gir Norge og Nato medansvar.

Forleden deltok 28-åringen på et Libya-seminar på Stortinget i regi av partiet Rødt. Der ble det rettet sterk kritikk ikke minst mot Norges aktive rolle under Nato-bombingen av det nordafrikanske landet i 2011.

– Bombingen førte til store sivile tap og bidro til at alle strukturer i Libya brøt sammen. Det åpnet for kaos og anarki. Den voldelige maktkampen teller nå mer enn 1000 væpnede grupper, inklusive IS og andre ekstreme islamister, sier en fortvilet Asma Khalifa.

LES MER: Sender soldater uten debatt

Revolusjonsvåren

Da den arabiske våren med folkelige protester spredde seg fra Tunisia, Egypt og til Libya i februar 2011, ble den 21 år gamle studenten i hovedstaden Tripoli vekket til politisk engasjement.

En venn ville ha henne med i demonstrasjoner mot regimet, som i 42 år hadde vært styrt av despoten Muammar Gaddafi. Vennen forsvant og ble drept. Etter at en ny krig brøt ut i Libya i 2014 er også sju andre av hennes aktivist-venner henrettet.

– Vi hadde ingen forhåpninger om å bli kvitt Gaddafi-regimet gjennom demonstrasjoner, men ønsket å presse fram reformer og oppmykning, desentralisering av makten og kamp mot korrupsjon, sier Asma Khalifa.

Borgerkrig og anarki

I stedet eskalerte en voldelig maktkamp i løpet av få uker til borgerkrig. I mars 2011 banet en FN-resolusjon vei for en Nato-operasjon med massive flyangrep mot Gaddafis styrker.

Alle angrep skulle i henhold til FN-mandatet være begrunnet i å forhindre regimet i å angripe sivile. Nato-bombingen ble framstilt som tvingende nødvendig for å forhindre massakre av sivile, når Gaddafi-styrkene angivelig ville angripe for å ta tilbake opprørskontrollerte Benghazi i øst.

– Mange fryktet massakre, for vi visste hvor brutal og kynisk Gaddafi kunne være. I ettertid vet vi imidlertid at de landene som sterkest presset fram Nato-bombingen, var fullt klar over at Gaddafi ikke engang hadde tilstrekkelige styrker nær Benghazi, sier Asma Khalifa.

LES MER: Norsk terrorjakt i Niger

Norske jagerfly

Hun er sjokkert over at en internasjonal koalisjon av totalt 45 land, der Norge var en sentral aktør med vår avanserte F-16-flystyrke, i løpet av få uker bestemte seg for å sette inn et massivt bombeangrep mot Libya.

Det førte til en rekke uoversiktlige og fatale virkninger i det klan- og stammebaserte landet, uten at det forelå gjennomtenkte analyser fra verken Nato eller andre om hvordan man skulle håndtere utviklingen videre.

– Særlig Frankrike, med aktiv støtte fra Storbritannia log USA, drev fram angrepet. Begrunnelsen utad var å beskytte sivile, men hensikten var å bli kvitt Gaddafi. Som en smilende utenriksminister Hillary Clinton uttrykte under et TV-intervju høsten 2011: «Vi kom, vi så, han døde», påpeker Khalifa.

LES MER: Henter Libya-flyktninger

Propaganda

Khalifa tilhører den ikke-arabisktalende berberminoriteten, amazighene, og vokste opp med diskriminering i et samfunn preget av militant propaganda. Som 15-åring på høyskolen måtte hun gå med militæruniform og lære seg å slåss og beskytte landet.

– Et kritisk sivilsamfunn eksisterte ikke, for Gaddafi hevdet at «herskerne er folket». Ut fra skoleprestasjonene var det myndighetene som bestemte at jeg skulle studere farmasi, forteller Asma Khalifa om oppveksten.

Selv om hun allerede før 2011 var sterkt Gaddafi-kritisk, beklager 28-åringen at verdenssamfunnet grovt unnlot å utnytte mulighetene for en forhandlingsløsning med regimet den gang.

Flere drepte

Tormod Heier, oberstløytnant og forsker ved Forsvarets Høgskole, påpekte på seminaret at bare i årene som er gått siden Nato-bombingen bidro til et komplett kaos, er det drept flere mennesker i Libya enn under 42 år med Gaddafi-styre.

Det lovløse Libya er dessuten blitt en «trygg havn» for islamistiske terrorister som har utført flere angrep utenfor Libya, inklusive gisselaksjonen i In Amenas i Algerie i 2013, der fem Statoil-ansatte var blant de drepte.

Professor emeritus Øystein Noreng utpeker vestlige oljeinteresser og våpensalg som medvirkende faktorer til den Nato-ledete aksjonen. I tillegg hadde Frankrikes president Nicolas Sarkozy sterk motivasjon for å bli kvitt Gaddafi, for å unngå avsløring av angivelig store summer i valgkampstøtte fra Libya-despoten.

Ble lurt?

«Vi ble lurt», sier Tormod Heier om Norges rolle i Nato-aksjonen. Han mener norske politikere heller ikke tok det tvingende nødvendige ansvaret for å sikre kontroll over den norske jagerflystyrken.

– Uten å ha kontroll når vi avgir kommando i så risikable oppdrag, kan vi heller ikke bidra med militære styrker. Da får vi i stedet holde oss til humanitær assistanse og diplomati, sier Heier.

Han påpeker ekstremt negative utslag for Libyas folk:

– Landet har falt mer enn 50 plasser på FNs liste for menneskelig utvikling etter at Gadaffi-regimet ble veltet, helt ned til 102. plass i 2016.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter