Nyheter

Sju land nektet norsk militært utstyr

Regjeringen frykter det kunne bli brukt til tortur og andre menneskerettighetsbrudd.

Hvem de sju landene er, ønsker ikke Utenriksdepartementet (UD) å avsløre:

– Vi kan ikke gi noen flere opplysninger på grunn av streng taushetsplikt, sier kommunikasjonsrådgiver Ane Lunde i UD.

Utenriksminister Børge Brende (H) forteller i den ferske meldingen til Stortinget om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge i 2014 at det ble innvilget 1.301 lisenser for slik eksport – og det ble gitt 20 avslag:

«Av disse ble 7 avslag begrunnet delvis i en uakseptabel risiko for bruk i interne undertrykkingsformål i mottakerlandet», skriver UD i den ferske eksportmeldingen.

LES OGSÅ: Sliter med freden

Pakistan vil ha

Om Brende og departementet ikke ønsker å fortelle hvem de sju er, oppgir UD likevel at de er i denne gruppen av land som ble nektet å kjøpe militært materiell fra Norge i fjor:

Algerie, Armenia, Brasil, Colombia, Egypt, Irak, Israel, Mali, Myanmar, Pakistan, Russland, Sør-Sudan, Taiwan, Tchad, Tunisia og Ukraina.

LES OGSÅ: Fredag kan det bli slutt på bevæpnet politi

Når Vårt Land ser på avslagene fra 2014, 2013 og 2012, er det étt land som går igjen alle tre år: Pakistan. De to siste årene er det fire avslagsgjengangere, Egypt, Myanmar, Taiwan og Ukraina.

Brukes til undertrykkelse

I menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty sier politisk rådgiver Gerald Kador Folkvord at to land på listen er det helt naturlig å nekte all eksport til, Pakistan og Russland.

– For alle andre land på listen er det lett å se for seg at våpen, ammunisjon eller annet utstyr vil kunne brukes til undertrykkelse. Så det er egentlig umulig å gjette seg frem til hvem de syv var, mener Folkvord.

Dette er utstyret som Solberg-regjeringen nekter norske produsenter å eksportere til de 16 navngitte landene: «(...) eksplosiver, kommunikasjonsutstyr, rifler, sonar, våpenstasjon, ballistisk beskyttelsesutstyr, nattutstyr, og militære kjøretøy.»

Alvorlige brudd

Når Norge nekter sju land å få kjøpe militært materiell i frykt for at de skal bruke dem mot egen sivilbefolkning, støtter Børge Brende seg på retningslinjer. Disse forbyr eksport «når det er åpenbar fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres, kan bli brukt til intern undertrykking» eller «kan bli brukt til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett».

LES OGSÅ: – To skoleangrep hindret i Norge

Med «intern undertrykking» mener UD blant annet «tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, summariske eller vilkårlige henrettelser, forsvinninger, vilkårlig frihetsberøvelse (...)»

Brendes departement begrunner avslagene med uakseptable mottakere:

– Eksportkontrollen skal blant annet sikre at forsvarsmateriell som utføres fra Norge, bare går til mottakere som er akseptable etter de fastsatte retningslinjene, skriver UD.

Brutal Jemen-krig

Amnesty er ikke imponert:

– Vi må dessverre fastslå at UD også i fjor har sagt ja til eksport av krigsmateriell til land der det er stor fare for at dette vil brukes til menneskerettighetsbrudd eller brudd på internasjonal humanitær rett, sier politisk rådgiver Folkvord, og trekker fram to arabiske land – og Norges Nato-allierte Tyrkia:

– De Forente Arabiske Emirater fikk ammunisjon for 15 millioner og ildledningsutstyr for 20 millioner samtidig som landet har vært en viktig aktør i krigen i Jemen der det er dokumentert omfattende angrep mot sivilbefolkningen. Hovedaktøren i denne krigen, Saudi Arabia, har mottatt militære kjøretøy for 3 millioner kroner.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Og så er det gjengangeren Tyrkia. Der har eksporten riktignok gått ned med rundt 50 prosent, men landet er fortsatt en av Norges viktigste våpenkunder.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter