Nyheter

– Sikrer ikke åndelig omsorg i praksis

Et samlet storting er enig om å sikre fri religionsutøvelse for mottakere av helse- og omsorgstjenester. Men de er ikke enig om hvor langt man skal gå for å sikre denne retten.

– Det nytter ikke med festtaler når realiteten er at mennesker opplever at de ikke får tilfredsstilt sitt åndelige behov. Jeg er skuffet over at man ikke vil konkretisere dette i reell politikk, sier leder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti (KrF).

Det er denne komiteen som har gjennomgått representantforslaget fra KrF med Bollestad i spissen, om å sikre fri religionsutøvelse for mottakere av helse- og omsorgstjenester, som Vårt Land har skrevet om tidligere.

Tirsdag formiddag var saken oppe i Stortinget, og komiteen kom med sin innstilling til forslaget.

– Hele Stortinget stiller seg bak at retten å utøve sin religion er viktig, også når man blir pasient. Dette er et viktig forslag, sier andre nestleder i komiteen, Sveinung Stensland fra Høyre.

LES OGSÅ: Pasienters åndelige omsorg neglisjeres

Utdanning

Mens et enstemmig flertall i komiteen mener at rettigheter og retningslinjer på dette området må være tydelige og klare, mener kun et mindretall (Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og KrF) at dette må sikres gjennom at helse- og sosialfagutdanningene gir studenter nødvendig kunnskap om religion og tros- og livssyn.

Vårt Land har tidligere skrevet om at det etterlyses mer kompetanse om og tilrettelegging for pasienter med ulike tros- og livssyn, og at pasienters åndelig omsorg mange steder neglisjeres.

– Jeg skulle ønske dette var en integrert del av sykepleierutdanningen. Det er veldig viktig med tanke på den økende innvandringen for eksempel, og det kommer til å bli en stor del av jobben som sykepleier, sa sykepleierstudent Hjørdis Finne til Vårt Land i fjor sommer.

Men flertallet i Stortinget er altså ikke enig med verken sykepleierstudentene eller professorene på feltet.

– Det er mye press på utdanningene fra før, og da mener vi at å gjøre dette til et krav på utdanningene er å trekke det for langt. Kunnskap om religion og livssyn er allerede en del av grunnskoleutdanningen, sier Stensland.

Helheten

KrFs Bollestad mener dette ikke er tilstrekkelig.

– Vi mener at retningslinjene alle er enige om, ikke er fullt ivaretatt i praksis. Det er for å sikre reell religionsfrihet at vi har kommet med dette forslaget, og da er det både trist og merkelig at man ikke går inn for reell opplæring i dette, mener Bollestad.

KrF og Senterpartiet er også alene om å ønske at regjeringen sørger for at fylkesmennene fører tilsyn med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

– Stortinget burde skjønne at dette handler om å ta innover seg helheten av mennesket. Det er en menneskerett som vi ikke er gode nok på i dag, og det må konkrete tiltak til for å gjøre noe med dette, sier Bollestad.

LES MER: KrF vil ha åndelig omsorg på alle sykehjem

Signalisering

Stensland mener på sin side at dette forslaget allerede er oppfylt som en del av forsvarlighetskravet i helsesektoren.

– Det at vi ikke stemmer for det betyr ikke at vi er uenig i viktigheten av dette. Men det må være grenser for hvor langt Stortinget skal gå inn i detaljene for å styre dette, mener han.

Bollestad er glad for at en samlet komité er enig om retten til religionsutøvelse innenfor helsetjenestene, og at dette innebærer at staten aktivt legger til rette for denne utøvelsen.

– Vi er enige om prinsippene, men ikke om praksisen. I det minste håper jeg at kommunene blir mer obs på dette nå som vi tar det opp på Stortinget.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter