Nyheter

Sier «ja takk» til kristne helligdager

Prester tar til orde for å avskaffe noen kristne helligdager, og studentleder foreslår å gi dem bort til for eksempel kvinnebevegelsen og muslimene. – Ja takk, svarer imam og kvinnefrontleder.

Lederen for Norges Kristelige Studentforbund Ingvild Yrke foreslår i Klassekampen at de såkalte andredagene – andre juledag, andre påskedag og andre pinsedag – byttes ut med eksempelvis den internasjonale kvinnedagen 8. mars, Verdens miljødag og de muslimske høytidene id al-fitr eller id al-adha.

Hun begrunner forslaget ut fra en kristen nestekjærlighetstanke, hvor den kristne majoriteten er forpliktet til å kjempe de svakes sak.

– Morsomt

Organisasjonssekretær i Kvinnefronten, Nora Uvsbakk, blir lattermild når hun hører forslaget.

– Primært skulle vi jo ønske at Kvinnedagen 8. mars kunne bli en helligdag på eget grunnlag, og ikke fordi noen prester i sin godhet vil gi den fra seg. Men selvfølgelig ville jo det vært helt topp, sier hun.

Lederen i Central Kamaat Ahle Sunnat moskeen, Ghulam Sarwar synes også det høres fint ut.

– Hvis kirken vil dele høytidsdagene med oss så er jo det bare flott. Vi er jo den nest største religiøse gruppen i Norge, og jeg tror bare vi ville blitt stolte av at en av de norske helligdagene fikk muslimsk tilknytning, sier Sarwar.

LES MER: Vil kutte kirkelige helligdager

Skeptisk

Ghozlan Basim, i Muslimsk Dialognettverk synes forslaget er både snilt og omtenksomt, men skriver i en SMS at «det av forskjellige årsaker ikke er realiserbart».

Han får støtte fra Sturla Stålsett, professor i diakoni og samfunn ved Menighetsfakultetet og leder av Stålsett-utvalget som i 2013 leverte utredningen om en helhetlig tros- og livssynspolitikk.

– Jeg ser ikke at det er noe poeng å flytte på dagene eller gi dem noen annen innholdsmessig betydning. Jeg synes det blir litt konstruert, sier Stålsett.

Han mener at de lukene som andredagene gir, er en fin samfunnsordning og ser ingen grunn til å rokke ved dem, eller fortolkningen av dem.

– Det er gunstig for storsamfunnet at mange har fri samtidig, men å åpne opp for flere fridager enn de to som allerede gjelder for religiøse minoriteter er likevel et viktig hensyn å ta, sier Stålsett.

I dag kan religiøse minoriteter ta ut to ekstra fridager i året, men arbeidsgiver kan kreve at disse dagene jobbes inn, selv om ikke alle gjør det.

Fellespott

– Det er jo en litt merkelig ordning, sier generalsekretær i samarbeidsrådet for Tros – og Livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys.

– Disse to ekstra dagene kunne heller bli lagt inn i en fleksibel flerreligiøs fellespott sammen med Kristi Himmelfartsdag og de andre andredagene. Da kunne folk disponere dem som de selv ønsket, sier Joys.

Hun hilser diskusjonen velkommen, og mener vi kan hente inspirasjon fra andre steder som har valgt andre løsninger.

– I New York får for eksempel alle skolebarna fri i forbindelse med både muslimske id og den jødiske nyttårsfeiringen Rosh Hashanah. Det passer egentlig fint å ta en helhetlig diskusjon nå i forbindelse med at Stortinget skal vedta en ny tros- og livssynsspolitikk, sier Joys.

Særordning

Leder av Oslo Fremskrittsparti Mazyar Keshvari, og visepresident på Stortinget Abid Raja synes derimot ikke det høres ut som noen god idé.

– Slik byttehandel til fordel for muslimer blir en særordning, og ærlig talt så skaper det heller urolig grobunn enn fellesskapsbygging, sier Raja til Klassekampen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter