Nyheter

Helge Lurås, redaktør i det kontroversielle, høyreorienterte nettstedet Resett.no bekreftet til avisa Dagen torsdag at han har søkt om medlemskap i Norsk Redaktørforening (NR). Den består av rundt 700 medlemmer fra ulike medier i hele landet.

Tidligere i sommer fikk redaktøren for det innvandringskritiske nettstedet Document.no, Hans Rustad, innpass i foreningen.

– Vi vurderer ikke hva den enkelte redaktør mener, men mer hvordan redaktørgjerningen utøves. Altså at den bygger på Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Hver søknad behandles i styret.

Det er alt Harald Stanghelle, leder i foreningen, vil si til Vårt Land om saken.

Muslimhets

Resett har tidligere vakt kraftige reaksjoner i Presse-Norge, især da nettstedet skal ha tilbudt en 26-åring 400.000 kroner for pikante opplysninger om kulturminister Trine Skei Grande (V).

I Vær varsom-plakaten advares det kraftig mot betalingsjournalistikk. I februar ble nettstedet klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for muslimhets, og det er også tidligere blitt felt for å ha publisert tekst fra et høyreekstremt nettsted etter en demonstrasjon tilknyttet organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) i fjor.

Utelukket

I mars besluttet Presseforbundet å utelukke Resett og flere andre medier fra klageordningen Pressens Faglige Utvalg (PFU), for å sikre at mediene som kan påklages, har forpliktet seg til Vær varsom-plakaten.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Presseforbundet sier til Vårt Land at dersom Lurås tas opp som medlem i Redaktørforeningen, vil Resett være en del av klageordningen.

– Temmer

Steen Steensen mener­ Lurås bør få innvilget medlemskap i Redaktørforeningen. Det vil bidra til å ansvarliggjøre ham, mener professoren og lederen ved Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet:

– Da vet man hvilke premisser man skal legge til grunn hvis man går inn diskusjoner med Lurås som redaktør, og hvilke premisser man skal vurdere Resett ut ifra.

Redaktører for alternative nettsteder som Resett søker medlemskap fordi de ønsker å bli ansett som en del av den tradisjonelle, etablerte mediestrukturen i Norge, ifølge medieprofessor Gunn Enli ved Universitetet i Oslo. Hun mener at de nye aktørene kan bli «temmet» ved å inkluderes i de samme regelverkene.

– Den teknologiske utviklingen og sosiale medier har ført til alternative eller politiske medier som utfordrer pressens hegemoni og eksklusivitet på redaksjonelt innhold, og som utfordrer deres normer og standarder, sier Enli.

– Hevntokt

På spørsmål om hvorfor Helge Lurås søker medlemskap, og om det er for å øke Resetts troverdighet, svarer han:

– Vi ser at det er et forsøk fra Kulturminister Trine Skei Grande (V) på å skape et skille mellom «seriøse» og «useriøse» medier. Vi opplever det slik at hun er på hevntokt, og at hun ikke er habil til å vurdere hvilke medier som skal gis godkjent- stempel eller ikke. Men at deltakelse i en av etablissementets organer, som Presseforbundet, kan komme til å bli brukt som en måte å fordele statlige fordeler på, er nok tenkelig, svarer Lurås, som ikke utelukker at han vil argumentere for sitt verdisyn dersom han blir tatt opp i foreningen og det er rom for det.

– Den kan nok være at Resett kommer til å utfordre noen av de praksiser som har satt rundt pressens etiske retningslinjer, men vi ser ikke noe problematisk med de prinsippene som kan utledes i Vær varsom-plakaten, sier Lurås.