Seyran Ates grunnla moské i Berlin. Nå forteller hun sin historie i ny, norsk film

– Det er viktig for unge mennesker å stille spørsmål for å tilegne seg mer kunnskap. Mange av mine unge følgere har ikke fått den muligheten i de tradisjonelle moskeene, men dette er min moské åpen for, forteller hun til Vårt Land på telefon fra Berlin.

Ates mener at unge mennesker trenger en arena hvor de kan føle en tilhørighet uten å bli sett ned på.

– Jeg ønsker at alle skal føle seg velkomne i min moské og føle en tilhørighet, dette er spesielt viktig for europeiske muslimer som sliter med sin identitet i et mangfoldig samfunn, sier hun.

Den norske filmskaperen Nefise Ôzkal Lorentzen har laget en ny film om tysk-tyrkiske Seyran Ates. Den har fått tittelen A Sexual Revolution og skal vises på internasjonale filmfestivaler og på NRK TV i høst.

Seyran Ates er jurist, muslimsk aktivist og grunnlegger av Ibn Rushd-Goethe Moskeen i Tysklands hovedstad Berlin. Foto: Dorothee Deiss

Grunnlegger

– Hvordan blir du tatt imot som en kvinnelig imam?

– Jeg vil ikke kalle meg selv imam. Jeg føler det er veldig mange som henger seg opp i ordet og ser bort fra målet mitt. Jeg er grunnleggeren av moskeen, sier Seyran Ates.

Hun forteller at det fortsatt er et kontroversielt tema i Tyskland, men mange i det muslimske og spesielt det tyrkiske miljøet har fått mer avslappet holdning til at kvinner tar større roller i det muslimske miljøet.

Moské-mangfold

Ates forteller at Islam som hun vokste opp med fokuserte på likestilling, og det er dette hun ønsker å speile gjennom sin moské i Berlin.

– Jeg har lenge følt meg diskriminert som kvinne i debatten om islam, nettopp fordi den har blitt fortalt via menn.

I boken til Ates, Islam trenger en seksuell revolusjon skriver den tyske avisen Die Zeit at Ates fokuserer på man skal forstå debatten om kjønnsforskjeller i det muslimske samfunnet. Hun mener at det som skiller muslimene fra den vestlige verdens syn på likestilling, er urettferdigheteten mellom kjønnene i det muslimske samfunnet. Dette ønsker hun å gjøre noe med.

– Ønsker du da at det skal bli færre av de tradisjonelle moskeene?

– Nei, det skal være et mangfold. Det er det islam står for. Min moské skal være liberal, men det betyr ikke at jeg ønsker at de andre moskeene skal stenges ned, presiserer hun.

Likestilling

Ates ønsker at man slutter med å fremheve forskjellene på menn og kvinner, slik at man naturlig lærer at man, uavhengig av kjønn, kan arbeide sammen.

Portrettfilmen om Ates formidler at målet hennes er et mangfoldig Islam som gir rom for likestilling blant menn og kvinner, forteller regissør Nefise Ôzkal Lorentzen.

– Ates forklarer at holdningen til kvinne muslimske ledere eller kvinnelige imamer i det tysk-muslismke miljøet har blitt bedre, men hva kan vi forvente i Norge?

– Det skyldes at Ates har mange tilhengere i Tyskland, og også blant den yngre generasjonen. Norge er på vei, men det vil nok ta tid.

Hun legger til at Ates sin stemme også er viktig å lytte til i Norge siden hun viser at også kvinner kan ta lederposisjoner i det muslimske samfunnet.

Seyran Ates under åpningen av Ibn Rushd-Goethe Moskeen i Berlin i 2017. Foto: Michael Sohn

Barrierer

Den muslimske filosofen ved Universitetet i Oslo, Farhan Shah forteller at det er realistisk å forvente flere kvinner som inntar flere lederposisjoner i Islam, kanskje også kvinnelige imamer, men det vil ta tid.

– Det er flere barrierer for en slik vending i det norsk-muslimske samfunnet.

– Hvorfor det?

– Debatten om hvem skal få snakke om islam har vært en utfordring. Tradisjonelt sett er det menn som taler om islam, sier han.

Han legger til at et bredere mangfold i det muslimske miljøet kan bidra til en mangfoldig debatt om islam også.

– Tenker du mangfold i det norsk-muslimske samfunnet er viktig for unge muslimer i Norge?

– Ja, det tror jeg. Selv om temaet om en kvinnelig imam er kontroversielt, så kan vi også forvente mer åpenhet i det muslimske miljøet. Dette kan da hjelpe unge mennesker med å komme med spørsmål rundt religionen sin, sier han.

Kvinner etterspurt

Islamsk Råd ønsker ikke å spekulere i om det kan være komme en kvinnelig imam i Norge.

– Det vi vet er at det er en stor etterspørsel etter kvinnelige muslimske lærder og teologer i Norge, slik det er andre steder i Europa. Hvorvidt man kan forvente en kvinnelig imam i Norge er vanskelig å si, forteller Abdirahman Diriye leder hos Islamsk Råd.

Usman Rana er spaltist og forfatter av boken Norsk islam. Han mener at Seyran Ates kan mene mye om religionen uten at hun har noe legitimitet.

– Ates har ikke fått med seg at i tradisjonell islamsk historie har kvinner hatt stor makt både som jurister, ledere av sufi-ordener og en prominent rolle i gjenfortellingen av profeten Mohammeds liv. Det er dette som må gjeninnføres, og ikke symbolske og overfladiske debatter om hvem som leder i bønn, sier han.

– Ates mener at hennes moské er åpen for alle, og et sted for ungdommen å stille spørsmål – i hvilken grad tilbyr andre moskeer dette?

– Jeg tror moskeene kan kommunisere bedre med den yngre generasjonen. De kan også bli mer åpne for kvinner og få bedre institusjoner for dem, samt få dem inn i ledelsen og gi dem teologisk utdannelse, sier Usman Rana.

---

Seyran Ates

• Seyran Ates er født i Istanbul, har tyrkisk mor og kurdisk far, og kom til Tyskland da hun var seks år gammel.
• Tysk advokat og muslimsk feminist.
• Født i Istanbul, bor nå i Berlin.
• Grunnlegger av Moskeen Ibn Rushd-Goethe i Berlin.
• Moskeen er åpen for alle uavhengig avkjønn, legning, og der kvinner kan lede bønnen og fungere som imamer.

---