Nyheter

Setter veganere­ opp mot ­nasjonalister

I resten av Europa debatterer de nå om kultur og identitetspolitikk er i ferd med å trumfe tradisjonelle, økonomiske skiller.

Den nye, politiske skillelinjen går mellom dem som mener vi skal verne grensene våre og dem som mener vi skal åpne oss mot verden øker, mente sosiolog og forfatter Halvor Fosli da Vårt Land omtalte den gryende splittelsen på høyresiden i forrige uke.

I andre europeiske land diskuterer de i stedet om det er en annen skillelinje som nå konkurrerer med høyre/venstre-aksen: Den kulturelle.

LES OGSÅ: Her er det nye, politiske kartet i Europa

Pride-deltaker eller råner?

For valgforskere i andre europeiske land har dette nå skapt nye «buzzord». I Sverige har debatten rundt det de kaller «GAL-TAN-skalaen» gått heftig for seg i høst.

Bokstavene GAL-TAN står for «grønt, alternativt og liberalt», som er satt opp mot «tradisjonelt, autoritært og nasjonalistisk». Det viser til en sosiokulturell motsetning i velgermassen som går på tvers av den tradisjonelle, økonomiske høyre/venstre-aksen. Mens GAL-velgerne gjerne er opptatt av miljøvern, åpenhet og toleranse for ulike livsstiler, seksualitet og religion, setter TAN-velgerne tradisjonelle vurderinger høyt og er opptatt av autoritet og hierarki og å verne om nasjonen.

En stereotypisk GAL-velger er veganer og Pride-deltaker, mens TAN-velgeren kan være opptatt av speedway og bygdeliv.

Av partier kan Feministisk Initiativ (FI) og den grønne partibevegelsen i Europa regnes innenfor GAL-segmentet, mens Sverigedemokratene og Fremskrittspartiet og andre partier kan grupperes innen TAN. Flere av dem som hører hjemme i TAN-delen har hatt vind i seilene i det siste.

LES OGSÅ: Sp-leder syns det er synd at nasjonalisme har blitt skjellsord

Valgforsker: Gammelt nytt i Norge

I Norge er dette mer gammelt nytt, ifølge valgforsker Bernt Aardal. Grunnen er at partiene har vært tidligere ute i å ta inn mer varierte dimensjoner, sier han.

– Norge har aldri vært så endimensjonal i politikken som man ser i våre naboland, som i Sverige og dels i Tyskland.

Han trekker frem sentrumspartiene og da spesielt KrF som eksempel på hvordan norske partier lenge har variert mellom mer enn bare tradisjonell politikk på venstre/høyre-aksen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter