Nyheter

Setter norskkrav til barnehageassistenter

Barnehagebarn med minoritetsbakgrunn lærer norsk dårligere når assistentene har innvandrerbakgrunn. Nå innfører kunnskapsministeren språkkrav.

Torbjørn Røe Isaksen (H) er bekymret. Som landets opplæringssjef liker han ikke meldingene han får inn på regjeringskontoret:

• Det er i dag stor variasjon i barns språkferdigheter ved skolestart.

• I skoleåret 2015–2016 fikk i overkant av åtte prosent av elevene på 1.–4. trinn og fem prosent av elevene på 8.–10. trinn, særskilt norskopplæring.

• Variasjonen skyldes blant annet hvor lenge barna har gått i barnehage og kvaliteten på tilbudet i barnehagen.

I Private Barnehagers Landsforbund (PBL) melder administrerende direktør Arild M. Olsen også om saker som bekymrer.

– Vi får meldinger om ansatte som er dårlige i norsk, sier Olsen til Vårt Land.

LES MER Ønsker kulturkanon, men ikke i skolen

Stiller krav

Statsråden som har ansvaret for læringen – og dannelsen – fra barnehage til universitet mener at erfaringene fra barnehagen er viktig for barnas videre utdanning og arbeidsliv og for den enkeltes mulighet til å nå sine mål og utvikle sitt potensial.

Derfor ruller han nå ut et konkret krav til de som søker jobb som assistenter i barnehagene: De må oppfylle et bestemt krav om norskkunnskap – ellers kan de ikke få jobbe med de minste.

To forslag

I en høring legger Kunnskapsdepartementet fram to forslag:

• Søker må ha bestått norskprøve på nivå B1 muntlig og A2 skriftlig (se faktaboks).

• Søker må tilfredsstillende norskferdigheter. Med tilfredsstillende språkferdigheter menes norskferdigheter tilsvarende nivå B1 muntlig og A2 skriftlig.

Alternativ en er å lovfeste et bestemt krav, mens alternativ to er et lovkrav hvor det kreves at søker har tilfredsstillende norskferdigheter.

Støtter statsråden

– Språkkravet kunnskapsministeren fremmer er rimelig, så Utdanningsforbundet vil støtte de, forteller nestleder Hege Elisabeth Valås til Vårt Land. Hun er selv en erfaren barnehagestyrer. Før høringsfristen går ut vil forbundet avgjøre om de går for alternativ en eller to.

I PBL sier Arild M. Olsen det samme som Utdanningsforbundet, som organiserer barnehagelærere:

– Norskkravet er rimelig. Det er viktig for å styrke norskkunnskapen til barna, kommunikasjonen med foreldre, sier han og legger til:

– I kritiske situasjoner er det viktig at alle ansatte i barnehagen kan kommunisere tydelig med omverdenen.

LES MER Fillerister Aps privatskoleendring

Mange innvandrere

Norskkravet skal tjene to hensikter. Barnehagebarna skal sikres best mulig norskkunnskaper når de kommer til skolestart, og kommunikasjonen i barnehagen skal styrkes.

Kunnskapsdepartementet skriver i høringsbrevet at evalueringen av gratis kjernetid i Oslo-barnehager avdekker at «enkelte barnehager har en høy konsentrasjon av minoritetsspråklige barn kombinert med en høy andel ansatte med annet morsmål enn norsk» – og at i de barnehagene med «en høy andel ansatte med innvandrerbakgrunn» så er det også «en høy andel barn som skårer bekymringsfullt lavt på lesetest i førsteklasse».

Har kommunikasjonsproblem

En kartleggingsrapport fra Trøndelag Forskning og Utvikling avdekker at av de barnehagene som oppgir å ha minst én ansatt med annet førstespråk enn norsk – 562 barnehager ble kontaktet – har én av tre styrere i løpet av det siste året opplevd at en eller flere av disse har «utilstrekkelige norskkunnskaper». De strever med å kommunisere godt med både barn, kollegaer og foreldre.

Forskjeller mellom fylker

Statistisk sentralbyrå (SSB) opplyser at viser at i overkant av 16 prosent av assistentene i barnehagene var innvandrere i 2015 – eller om lag 9.500 menn og kvinner. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør kun 0,7 prosent av assistentene.

Rapporten fra Trøndelag Forskning og Utvikling viser at det er store fylkesvise forskjeller. Oslo, Finnmark, Buskerud og Akershus har flest. Oppland, Nord-Trøndelag og Troms har færrest. Kommunale barnehager har litt flere enn private barnehager.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter