Nyheter

Setter Gud på tiltalebenken

Kristne har alltid drøftet hvorfor en god gud kan la det vonde skje. Har diskusjonen fortsatt noe for seg? Ja, mener professor i systematisk teologi Espen Dahl.

– Det er den alvorligste anklagen mot Gud og er et alvorlig ankepunkt i troen og for religionsfilosofien, sier Espen Dahl, professor i systematisk teologi ved Universitetet i Tromsø.

Dersom Gud er allmektig, allvitende og hundre prosent god, hvorfor lar han så mye vondt skje? Dette spørsmålet reiser hva filosofene kaller for «det ondes problem».

Rett før jul kom teologiprofessoren med boken The Problem of Job and the Problem of Evil, som forsøker å belyse de ulike forståelsene av det ondes problem gjennom historien frem til i dag.

LES MER: Noen kaller ham Antikrist. Andre mener han er kristendommens frelser

Kontradiksjonsprinsippet

Filosofen Aristoteles slo fast at to påstander som motsir hverandre ikke kan være sanne på en og samme tid – også kjent som kontradiksjonsprinsippet. Det ondes problem er et dilemma som følger i forlengelsen av dette.

– Dersom Gud er allmektig, god og allvitende på den ene siden, og man har en skapelse som inneholder ondskap på den andre siden, så er det vanskelig å få kabalen til å gå opp, forklarer Dahl.

– Men hva er egentlig ondskap?

– Det har vært en sterk forankring i vestlig, filosofisk tanke om at det onde er fraværet av det gode. Skapelsen er å skape noe som eksisterer og som er godt. Gud er god, men allikevel er ondskapen der, på en måte som ikke hører helt til eller som fravær, sier han.

Den anerkjente teologen Karl Barth som fikk stor innflytelse på moderne teologi, snakket også om ondskap som fraværet av det gode, intetheten.

– Det interessante med de mest spekulative forsøkene på å forstå det ondes natur kommer frem til at det ikke har noen natur. Ondskap lar seg til sjuende og sist ikke tenke. Dette synet finner du også hos kirkefaderen Augustin men også hos Barth, sier han.

Forsvar for Gud

Kristne tenkere har lenge forsøkt «teodicé», en betegnelse for religionsfilosofiske og teologiske forsøk på å løse det ondes problem, eller i det minste gi et forsvar for Gud.

Dahl sier han har en viss sans for å reflektere over allmaktsposisjonen til Gud.

Han trekker særlig frem den tysk-amerikanske jødiske tenkeren Hans Jonas, som skrev om Guds allmakt etter Holocaust.

– Han mente at vi måtte oppgi allmaktstanken og mente at Gud hadde uttømt seg med skapelsen.

Dermed ble det opp til mennesket å sette en strek over hele det ondes problem. Det onde blir et spørsmål om menneskets frihet og ansvar.

– Jeg tror ikke vi kan gi opp allmaktstanken helt, men Jonas har gitt oss en utfordring som må tenkes gjennom.

LES MER: Nødvendigheten av å tro

«Godhetens problem»

Ateistene forsøker å løse det ondes problem ved å benekte Guds eksistens.

Denne løsningen fungerer kanskje logisk, men problemet består, mener Dahl:

– Selv om du kutter ut Gud er ondskapen fremdeles der og forblir det eksistensielle lidelsesspørsmålet, sier han.

– Man kan vel også snu det hele på hodet og spørre: «Hvorfor eksisterer det gode», altså godhetens problem?

– Ja. Vektforskyvningen over til godhetens problem er like uutgrunnelig og fundamentalt som det ondes problem. Det forblir det også for ateisten, selv om man ikke trenger å søke mot Gud for å gi det en forklaring, sier han.

Blindevei

Dahl mener likevel at den teoretiske debatten om ondskapens problem ofte er en blindvei.

– Når vi støter på noe konkret som IS eller terror bringes vi ikke så mye nærmere forståelse ved å snakke om væren og intethet. Vi innser at lidelsen må anerkjennes som noe som ikke krever en teoretisk løsning, men heller en respons som er mer moralsk og konkret, sier han.

Lidelse skal ikke først og fremst teoretiseres, men anerkjennes, mener Dahl.

Ifølge ham finnes det også en dypere kritikk mot forsvarerne til Gud: At mennesket setter seg selv i Guds sted.

– Gudsbegrepet synes å innebære et mysterium. Dersom vi tenker oss en posisjon hvor vi gjennomskuer Guds innerste grunner, har vi forlatt dette gudsbegrepet, sier Dahl.

– Vi risikerer å skape en gud som ikke er Gud?

– Riktig. Vi mennesker er gitt erkjennelse med visse betingelser og grenser, slik som språk og kroppslighet. Vi kan ikke forstå verken verden eller Gud uten dem, men også bare innen deres rammer.

LES MER: – Vi shopper for å dempe dødsangst

«Guds svakhet»

Jobs bok viser ifølge Dahl tydelig begrensningene i forsøkene på å gi det ondes problem en teoretisk forklaring.

Job avviser sine venner når de forsøker å forklare hans lidelse. Lidelsene driver Job til forbannelse av livet, til å protestere mot Gud.

– Det finnes ikke noen måter å løse det ondes problem på, men dersom man forblir i troen gir det en anledning til å tenke over hvem Gud er. For Job viser Gud seg til slutt som en annen, sier Dahl.

Dahl tror likevel ikke løsningen er å gi opp tanken om en allmektig Gud, eller å sette strek over at det finnes en makt som står over oss.

– Men vi må tenke at det finnes en svakhetsdimensjon i det, og må tenke at Guds svakhet må tenkes inn i det ondes problem, sier han.

Her kan den kristne fortellingen ifølge Dahl lære oss noe om Gud.

– I den kristne fortellingen er korset en Gud som uttømmer seg og viser seg i sin svakhet. Det blir ikke gitt noen forklaring på hvorfor det onde skjer, men det blir vist solidaritet med ofrene for det onde ved at Gud selv blir en av dem, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter