Nyheter

Ser teologiske krisetegn

Forrige pave: Pave emeritus Benedikt uttaler seg om overgrepskrisen og mener at den handler både om teologisk moralsk forfall og 1960-tallets seksuelle frigjøring.

I et essay på 6.000 ord beskriver den 92-årige forrige paven, Benedikt, årsaker til at overgrepskrisen i Den katolske kirke kunne utvikle seg som den har gjort. Han mener at den seksuelle frigjøringen på 1960-tallet har spilt inn, men at utviklingen internt i Den katolske kirke også hadde beredt grunnen.

«Katolsk moralteologi led under en kollaps som etterlot Kirken forsvarsløs i møte med samfunnsendringene», skriver han i essayet som først ble publisert torsdag i det tyske kirkemagasinet Klerusblatt.

LES MER: – Setter Den katolske kirkes troverdighet på spill

Pragmatisme

Paven som valgte å gå av i 2013, forteller at han som tidligere ansvarlig hyrde har spurt seg selv hva han kan gjøre for å bidra til en ny begynnelse. Han understreker at den nåværende paven er kjent med at han gjør dette.

Benedikt mener at krisen springer ut av at den katolske moralteologien i kjølvannet av andre vatikankonsil gikk bort fra en del absolutter om rett og galt basert på naturretten, rettslæren fra antikken som bygger på tanken om at hvert menneske er født med visse grunnleggende og umistelige rettigheter, som retten til liv, frihet og eiendom. I stedet kom et krav om å utvikle en etikk ut fra Bibelen alene. Benedikt mener at utfallet ble en mer pragmatisk tilnærming, der moralen ble avgjort av formålet med handlingen, forholdene rundt og situasjonen der og da.

«Dermed ble ingenting lenger slått fast som et absolutt gode, og heller ikke som grunnleggende ondt», skriver han. Denne dreiningen mener Benedikt så at pave Johannes Paul II prøvde å snu gjennom en encyklika i 1993, Veritatis splendor. Ifølge Benedikt gjorde pave Johannes Paul II det klart der at det finnes handlinger som aldri kan regnes som gode.

LES MER: I flere uker har spørsmålene hengt i luften: Hva har paven visst og hvor utbredt har kulturen for å skjule overgrep vært?

Alvoret i sakene

Slik Benedikt ser det, ble oppløsningen internt merkbar da de radikale 1960-årene gjorde sitt inntog. Han mener at dette preget opplæring og forberedelser til prestetjeneste.

«På flere presteseminarer ble det etablert homoseksuelle klikker, som opptrådte mer eller mindre åpenlyst og vesentlig endret klimaet i seminarene», skriver han. Den tidligere paven mener også at det i mange deler av kirken ble oppfattet som at andre vatikankonsil innebar en kritisk eller negativ holdning til den tradisjonen som hadde eksistert i kirken før den tid, og at dette nå skulle erstattes av en ny, radikalt åpen innstilling overfor omverdenen.

Benedikt peker også på svakheter i kirkeretten. Han mener at den ikke tok høyde for pedofili som en mulig forbrytelse, fordi dette ble et tema først i andre halvdel av 1980-tallet. Benedikt mener også at det har vært lagt så stor vekt på rettssikkerhet for den som anklages, at det knapt var mulig å se for seg at noen ville bli kjent skyldige i overgrep.

Han siterer Jesus fra Markusevangeliet: «Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen». Ut fra dette understreker Benedikt at kirkeretten må ta hensyn til ikke bare til lov og rett, men også beskytte selve troen og de verdiene som står på spill i overgrepssaker. Han legger også til at «bare der troen ikke lenger definerer menneskets handlinger kan slike forbrytelser skje».

LES MER: Mindreårige blir eneste tema på pavens møte

Interessant

Professor emeritus i kirkehistorie, Bernt T. Oftestad, synes den pensjonerte pavens essay er svært interessant.

– Teksten hans kaster et lys over fundamentale strukturer i Den katolske kirke og hva konfliktene består av.

Oftestad leser Benedikts essay som en skildring av konflikten mellom en tradisjonell og en mer liberal, moderne retning som mener at de står for det som var den egentlige intensjonen med andre vatikankonsil. Oftestad mener at pave Johannes Paul og pave Benedikt hadde en annen oppfatning.

En annen kirkehistoriker, Christopher Bellitto, sier til avisen The Guardian at Benedikts essay er «katastrofalt uansvarlig», fordi det representerer en helt annen forståelse av krisen enn den pave Frans prøvde å bygge opp under overgrepsmøtet i Vatikanet i februar.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter