Ser spor etter haugiansk næringsliv i Krifa

– Streik er ikke tjenelig for noen parter. Det viktigste er samtale og dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Kristin Fjellman.

Hun er daglig leder i den norske avdelingen av Kristelig fagforening (Krifa), en dansk arbeidstakerorganisasjon grunnlagt i 1899.

– Den gangen var man i konflikt seks dager i uka og venner på søndagen. Man mente den sosialistiske fremgangsmåten var feil, og det er en av hovedgrunnene til at Krifa ble grunnlagt, sier hun.

I motsetning til mer tradisjonelle arbeidstakerorganisasjoner organiserer de ikke sentrale forhandlinger med arbeidsgivere. Krifa vil heller ikke bruke streik som virkemiddel.

– Det er et avhengighetsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, for det nytter ikke å stå på krava om bedriften blir lagt ned. Det er ikke oss mot dem, for vi er i samme båt. Kall oss gjerne arbeidsgivervennlige, sier Fjellman.

LES MER: Rødglødende norsk iver for 1917-revolusjonen

Ikke tilfeldig

Ola Grytten er økonomisk historiker, professor ved Norges handelshøyskole og har blant annet forsket på Hans Nielsen Hauges innvirkning på norsk næringsliv. Han ser tydelige spor etter den haugianske næringsvirksomheten i Krifa.

– Det var veldig kort vei fra arbeidstaker til arbeidsgiver, og ikke-konfronterende relasjoner mellom partene. Det er ikke tilfeldig at Krifa er en kristen organisasjon, sier Grytten.

Da fagbevegelsen etablerte seg i resten av landet, var det nemlig lite organisert arbeiderbevegelse blant haugianere på Vestlandet. Både arbeidstakere og arbeidsgivere samlet seg på bedehusene, og kjente hverandre godt.

– Dermed var det ikke noe poeng å ha en sterk fagbevegelse.

– Blir den tradisjonelle fagbevegelsen sett på som ukristelig?

– Av mange blir den det. Det er fordi den er konfrontasjonssøkende og at en del av fagbevegelsens standpunkt går på akkord med kristne verdier.

Hygienefaktor

På onsdag lanserer Krifa rapporten «God Arbeidslyst indeks 2017». Den er utarbeidet i samarbeid med Institut for lykkeforskning, en dansk tankesmie, som er opptatt av tre spørsmål: «Hvordan måles lykke, hvorfor er noen mennesker lykkeligere enn andre og hvordan kan vi forbedre livskvaliteten?».

– Vi ønsker å sette fokus på folks arbeidslyst, og ønsker at flere skal ha lyst til å gå på jobb. Vi fant ut at kollegaene er det som gjør at folk trives best på arbeidsplassen, sier Kristin Fjellman.

Følelse av mestring av arbeidsoppgaver er ifølge undersøkelsen det viktigste for arbeidstakere. Den slår også fast at lønn ikke påvirker arbeidslysten.

– Lønna er en hygienefaktor her til lands. Det er rett og slett andre faktorer som har større innvirkning på arbeidslysten vår, sier hun.

LES MER: – Revolusjonen gjorde liten forskjell for troslivet

Advokatkontor

Dette får Jan Rudy Kristensen til å stusse. Han er leder i Kristne Arbeidere, en selvstendig organisasjon innenfor arbeiderbevegelsen.

– Å kalle lønn en hygienefaktor er helt meningsløst, for det er det man lever av. Men folk er opptatt av å gjøre en god jobb, og er idealistiske. Da er det desto viktigere med kollektive lønnsforhandlinger, sier han.

Kristensen er ikke nådig i sin karakteristikk av Krifa. Han mener det er «sørgelig» at de kaller seg en arbeidstakerorganisasjon, da de bare tar enkeltsaker, og ikke går inn i kollektive forhandlinger.

– De er ingen fagforening. De minner mer om et advokatkontor. Hele fagbevegelsen er basert på tariffavtalesystemet mellom de to partene i arbeidslivet, sier Kristensen.

– Hvorfor er streik et viktig virkemiddel?

– Partsforhandlinger er i bunn og grunn kjøp av arbeidskraft. Om du skal kjøpe en sykkel, og ikke blir enig med selger om prisen, blir det heller ikke noe salg. Det er det samme med streik, som er det eneste verktøyet vi har, sier han og legger til:

– Uten den tradisjonelle fagbevegelsen ville arbeidslivet endt i en form for anarki.