Nyheter

Ser bort fra harde ord

Norges ­Kristne Råd bruker 25-årsfeiringen til å snakke om lutheranernes ­fordømmelse av dem som forkaster barnedåpen. Få synes ordlyden er et ­problem i dag.

«Menighetene fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir salige uten dåp.»

Setningen er hentet fra Den augsburgske bekjennelse, som er et av Den norske kirkes mest sentrale bekjennelsesskrifter. Teksten er fra 1530 og er hard i klypa mot dem som har en annen forståelse enn den lutherske. Hele tolv ganger bruker Den augsburgske bekjennelse en form av ordet fordømme.

I anledning den økumeniske organisasjonen Norges Kristne Råds 25-årsjubileum, var biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, i går invitert til å holde et foredrag om hvordan de lutherske kirkene nå ser på disse fordømmelsesutsagnene.

– Jeg prøver å vise at fordømmelsen er en form for avvisning av lære. Dette handler om et saksforhold som vi som lutheranere avviser, og ikke et angrep på personer, sier Nordhaug.

Et viktig poeng for ham er at den tyske versjonen av Den augsburgske bekjennelse gjennomgående bruker ordet «verwerfen» – å forkaste – der den latinske sier «fordømme».

Maktkamp

Nordhaug mener at Den augsburgske bekjennelse ikke skal leses som at de som blir sett på som vranglærere går fortapt.

– Dokumentet var ikke spesielt originalt i ordbruken, og fra den tiden finnes det tilsvarende fordømmelsesutsagn også fra reformert og katolsk side, sier biskopen.

Den augsburgske bekjennelse ble skrevet bare 13 år etter reformasjonsåret 1517, og reformasjonen var fortsatt i en kritisk fase. Fordømmelsene kan dermed sees på som et mottrekk mot katolikkenes beskyldninger om at reformatorene var enige med gjendøperne, og dermed stigmatisere dem som potensielle urostiftere, mener Nordhaug.

Nyanser

I dag vil ikke de som praktiserer «troendes dåp» kjenne­ seg igjen i begrepet «gjendøpere», og på 500 år har det vokst fram en del nyanser.

– Fra luthersk side har man lagt mer vekt på at tro og dåp hører sammen. Dåpen skjer ved at noen tror på vegne av barnet og bærer det fram til dåp i tro. Fra baptistisk side vil noen se mer fleksibelt på rekkefølgen mellom tro og dåp. Så vidt jeg vet, finnes det baptistiske menigheter i Norden som er villige til å akseptere barnedåp dersom den døpte selv ser på det som en gyldig dåp.

– Har du selv opplevd at dette bekjennelsesskriftet har stått i veien for økumenisk arbeid?

– Nei. Jeg har aldri opplevd at noen har henvist til det. Jeg forstår det slik at de fleste baptister og pinsevenner tenker at Den norske kirke ikke snakker om disse tingene på denne ­måten i dag.

Unnskyldning?

En gruppe som led ekstra på grunn av fordømmelsene i Den augsburgske ­bekjennelse var voksendøperne mennonittene. De ble forfulgt og til tider drept for sin tro. I 2010 ba representanter fra Det lutherske verdensforbundet om tilgivelse og holdt en botsgudstjeneste sammen med representanter fra den mennonittiske verdenskonferansen.

– Er det aktuelt for Den norske kirke å komme med en unnskyldning til de kristne minoritetene?

– Mennonittene ble forfulgt og noen ble drept for sin tro. I Norge har kristne minoriteter i tidligere tider ikke hatt frihet til å bekjenne sin tro. Den norske kirke tar selvsagt avstand fra denne delen av sin historie, men om det skal uttrykkes i en formell erklæring har jeg ikke tenkt over, men det er et spørsmål som kan tas med videre.

Ikke endre

Ifølge Nordhaug er det Den augsburgske bekjennelse­ som best beskriver det spesifikt lutherske. Derfor er det ikke aktuelt å ta den ut av Den norske kirkes «bekjennelseskanon». Nordhaug mener det også er en dårlig idé å revidere bekjennelsen til å passe bedre med dagens situasjon.

– Nei, det må vi ikke finne på, for det vil virkelig skape problemer. Da vil vi gi dokumentet en enda høyere status enn det har. Det vil bli sett på som Den norske kirkes til en hver tid reviderte og aktuelle bekjennelse. Confessio Augustana er et historisk trosvitnesbyrd og må tolkes på den måten.

Vondt punkt

Pinsepastor Egil Svartdahl har et ikke-forhold til skriftet som «fordømmer» hans dåpssyn.

– I mitt 62 år gamle liv der mesteparten har vært som aktiv forkynner, har jeg aldri møtt denne referansen – hverken internt eller i møte med lutheranere, sier han

Han oppfatter at debatten om dåpssyn er ganske stillestående og at det ikke har vært noen bevegelse på en stund.

– Vi lever sammen i ordnet uenighet. Men det er et vondt punkt at når vi døper troende som er døpt som barn, ikke anerkjenner kirkens dåp. Det er en krevende situasjon, sier han.

Pinseveteran Oddvar Tegnander husker at det var mer «lyn og torden» i diskusjonen om dåpssyn da han var yngre.

– Det var en veldig splid og strid om temaet blant de som har et baptistisk syn og de som barnedøpte. Debatten har mildnet. Vi har nok jenket oss på begge sider, sier han.

– Har ordene i om fordømmelse Den augsburgske bekjennelse stått i veien for økumenisk arbeid?

– Nei. Det har det ikke. Jeg har heller ikke blitt såret av dem. Når du er trygg på eget ståsted, kan det storme uten at det kommer noe vondt ut av det, sier han.

– Bør Den norske kirke legge bort dette bekjennelsesskriftet?

– Nei. Det er ikke nødvendig. Jeg opplever ikke at Den norske kirke fordømmer oss, og jeg vil ikke fordømme dem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter