Sender ut flere misjonærer

– Det har ikke kommet av seg selv. Vi har hele veien planlagt for vekst, jobbet godt strategisk og lyktes med noen ting, sier Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag (UIO).

Regnskapstallene for 2018 viser en total omsetning på 89,7 millioner kroner og et resultatoverskudd på 4,7 millioner kroner. Det til tross for at UIO samlet inn omtrent én million kroner mindre sammenliknet med året før, fra 13 millioner kroner i 2017 til 12,1 i 2018. Fallet i gaveinntekter kan forklares med at 2017 var et spesielt år med en ekstraordinær giveraksjon, forteller Nordli.

– Årsaken til overskuddet er god drift over mange år, godt budsjettarbeid, nøkternhet og stor ansvarlighet. I tillegg har vi akkurat omorganisert regnskapssystemene våre og kjører nå regnskapsføringen selv. Dette sparer for oss for mye penger.

Regnskapstallene inkluderer blant annet UIOs barnehage og grunnskole, samt bokforlaget Proklamedia. Bokforlaget alene hadde et overskudd på to millioner i 2018, noe som delvis skyldes at medarbeiderne er frivillige. Andre inntekter kommer blant annet fra arrangementer og skolepenger til disippeltreningsskoler.

LES OGSÅ: Trodde han satset på Guds kall

Frivillige arbeidere

Her til lands har misjons- og evangeliseringsbevegelsen, som internasjonalt er kjent som Youth With A Mission (YWAM), 340 arbeidere. De seneste ti årene har de nesten sett en dobling i antall studenter på norske disippeltreningsskoler (DTS), fra 100 årlige studenter til 190. I den samme perioden har de gått fra 100 til 144 utsendte langtidsmisjonærer.

Nordli forteller at omsetningen gradvis har økt i takt med organisasjonens generelle vekst i antall studenter, medarbeidere og misjonærer.

– Det er ikke en rask vekst, men litt hvert år, sier Nordli.

Med unntak av ansatte ved UIOs barnehage og grunnskole, mottar verken staben eller de utsendte langtidsmisjonærene lønn fra UIO. Istedenfor finansieres arbeidet til hver enkelt medarbeider av støtte fra personlige givere og sponsorer. I 2015 ble disse pålagt å betale inntektsskatt for frivillige gaver de mottar, noe de ikke måtte tidligere.

– Det opplevdes urettferdig at vi ble pålagt denne skatten. Vi var selvsagt spente på hvilke utslag dette ville gi for organisasjonens medarbeidere. Men nå, fire år senere, ser vi at veksten i organisasjonen ikke har stoppet opp, selv om det nok har blitt mer økonomisk krevende for flere, sier Nordli.

LES OGSÅ: Etterlyser bærekraftig, visjonær ledelse

Misjonens fremtid

Misjonsorganisasjonenes rolle har endret seg dramatisk de seneste 20-30 årene. De seneste 200 årene har protestantisk misjon handlet om at misjonærer har reist fra Vesten til resten av verden. Nå går misjon «fra alle til alle», forteller Nordli.

– Tenker du det er en fremtid for å sende ut norske misjonærer?

– Vi tror absolutt på det. Men de kan ikke jobbe som for femti år siden. De må selvsagt tilpasse seg og jobbe i reelle partnerskap, og ikke som ledere og direktører som bruker kirken i Sør som en tjener.