Sender lokketoner til prestereserven

De som skal finne nye prester til ledige stillinger i Den norske kirke har to store utfordringer. Et aldrende prestekorps gjør at i de kommende årene vil bli behov for svært mange – og flere steder, særlig i distriktene, sliter kirken med å gjøre seg attraktiv.

Redningen flere steder blir en pensjonistprest, en som egentlig har gått ut av yrkeslivet, men som sier seg villig til å jobbe utover i 70-årene.

– Pensjonistprestene er gull verdt, sier stiftsdirektør Oddgeir Stenersen i Nord-Hålogaland bispedømme. Per dags dato har han avtale med 14 pensjonister for kortere eller lengre oppdrag.

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin og visepreses, sier det rett ut: Kirken hadde ikke klart seg uten pensjonistprestene.

– I overskuelig framtid vil det være behov for at pensjonister tar kortere eller lengre oppdrag for å sikre alle menigheter en prest.

LES OGSÅ: Manglar teologi - blir prestar

Ordinerte

Presteforeningen er takknemlig for alle pensjonistprestene, men leder Martin Enstad sier de ikke løser de langsiktige utfordringene. Han vil derfor bruke krefter på å finne dem som kan gå inn i heltidsstillinger og som har mange år foran seg i arbeidslivet. Enstad tenker på én gruppe: De som er utdannet teologer og er blitt ordinerte til prester i Den norske kirke, men som av tallrike grunner har valgt andre arbeidsgivere.

På vårens landsmøtet ba han om en helt spesiell prestekampanje:

– Samtidig som vi satser på nyrekruttering må kirken starte et mer offensivt arbeid for å rekruttere teologer i andre yrker tilbake til kirken. Hva må til for å rekruttere ordinerte HR-sjefer, konsulenter, rådgivere og lærere tilbake til prestetjeneste? Jeg vil utfordre biskopene til å sette seg ned med listen over de ordinerte og finne svar på det spørsmålet. Vi bidrar gjerne, sa Enstad i landsmøtetalen.

Register

Den norske kirke har om lag 1.200 presteårsverk, men målt i antall prester, blir tallet noe høyere da flere har reduserte stillinger. Generalsekretær Christofer Solbakken i Bispemøtet erkjenner at Den norske kirke ikke har en samlet oversikt over hvor mange teologer som er ordinerte, men at kirken trolig vil få et nasjonalt register i løpet av året.

– Derfor blir tallet noe omtrentlig, men vi har et sted mellom 2.500 og 3.000 teologer som er ordinert til prestetjeneste. Så vi har en prestereserve.

Solbakken at særlig tre forhold avgjør om teologer vender tilbake til presteyrket.

– Innholdet i selve tjenesten, rammevilkårene rundt tjenesten og lønn.

Samlinger

Til Vårt Land sier presteleder Enstad at Den norske kirke har en reserve:

– Vi vet den finnes, prestereserven. Vi må bare klare å gjøre kirken attraktiv som arbeidsgiver for disse.

Halvor Nordhaug, biskop og visepreses, er helt enig, og vedgår at mer systematisk arbeid vil gi resultater. Han er positiv til en kampanje, men sier en start kan være å invitere alle ordinerte teologer som ikke jobber i kirken til et årlig møte med biskopene.

– Jeg gjør det ikke, men jeg har kollegaer som har slike samlinger.

Stiftsdirektør Stenersen har også tro på å henvende seg direkte til tidligere prester:

– En kampanje, eller årlige samlinger, kan være det lille puffet som skal til for at de vender tilbake til kirken. For ett er sikkert; vi trenger dem.

Vikar

En av pensjonistene som takker for takken fra biskop og stiftsdirektør, er Are Sandnes, som fyller 75 år på fredag. Han er nettopp hjemkommet til Re i Vestfold fra et kort vikariat i Troms.

– Jeg var vikar for vikaren, sier han som har en lang prestetjeneste i Finnmark bak seg, og som slett ikke så fram til å bli pensjonist.

– Nå blir det en friøkt, så blir jeg vikarprest i Lardal her i Vestfold i halv stilling. Jeg gleder meg.