Sekularisering før velstand – som oftest

– Man har ikke nødvendigvis funnet ut at sekularisering betyr kapitalisme, påpeker Hallgeir Elstad. Han er professor i norsk kirkehistorie ved Universitetet i Oslo.

Elstad påpeker at også i forskningsartikkelen han nettopp har lest, står det at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner.

Sekularisering kommer først

Damian Ruck, Alexander Bentley og Daniel Lawson, fra universitetene Bristol i England og Tennessee i USA, skriver på det forskningsjournalistiske nettstedet The Conversation at sekularisering av ulike samfunn begynte før den økonomiske framgangen i det 20. århundre.

Nyvinningen i trioens forskning er at de har tatt i bruk data om sekularisering fra hele 1900-tallet. Store, landsdekkende undersøkelser om personers verdier begynte nemlig først å bli vanlige rundt 1990. Men siden samfunnsforskning viser at folks religiøse tro eller ikke-tro stort sett dannes relativt tidlig i livet, er det ikke urimelig å forvente at personer som var unge på 1950-tallet gjenspeiler hvor sekularisert samfunnet var i denne perioden.

Bedre bilde på sekularisering

Dermed kan man få et bilde på sekulariseringsgraden gjennom hele det 20. århundre, og se dette i sammenheng med den enorme økonomiske oppgangen som hele verden opplevde i dette århundret, ifølge forskerne.

Samfunnsforskere har kranglet om sammenhengen i mer enn hundre år, siden de to ledende sosiologene Emile Durkheim og Max Weber kom med hver sin teori på 1900-tallet. Franske Durkheim mente at religionen ville bli irrelevant etter hvert som samfunnet utviklet seg teknologisk og økonomisk.

Tyske Weber mente på sin side at det var protestantisk arbeidsetikk som var avgjørende for kapitalismens framvekst. Nå mener imidlertid den engelsk-amerikanske trioen å ha avgjort debatten en gang for alle.

– USA og katolske Europa er unntak

Studien har sett på 109 ulike land, men forskerne peker særlig på fire eksempelstater på fire ulike kontinenter: Storbritannia, Chile, Nigeria og Filippinene. Alle landene har langt mer sekulære samfunn i dag enn for hundre år siden, og i samtlige land er det en omtrentlig sammenheng der sekulariseringen skjer noe fortere enn den økonomiske veksten. Forskerne peker imidlertid også på at det finnes en rekke unntak.

– Land som USA og de katolske statene i Europa har blitt svært velstående, men religion er fortsatt viktig i disse samfunnene. De tidligere kommuniststatene i Øst-Europa er noen av de mest sekulære samfunnene i verden, men gjør det middelmådig økonomisk, skriver Ruck i sin artikkel i The Conversation.

Ikke overraskende

– Strengt talt er ikke dette overraskende. Vi har fått en sterk kapitalistisk utvikling parallelt med en modernisering av verdenssamfunnet – og en del av moderniseringen handler om sekularisering, sier Hallgeir Elstad.

På tross av at Ruck skriver at rapporten verken støtter Durkheims eller Webers konklusjon, snakker Elstad varmt om sistnevntes tese.

– Man kan trekke paralleller til haugianismen i Norge. Den protestantiske kallsetikken har bidratt til å fremme kapitalismen, sier kirkeprofessoren.

Kapitalistisk forandring

Han peker også imidlertid på at sekulariseringen kan ha brakt med seg mer negative konsekvenser for kapitalismen.

– I tidlig kapitalisme var profittmaksimering ikke det eneste målet. Bedriftseierne hadde også et sosialt ansvar. I tråd med sekulariseringen har man kanskje fått en mer hensynsløs kapitalisme, spekulerer Elstad.

Selv peker Elstad på at kapitalismens tidlige historie er komplisert.

– Det er mange teorier rundt hvordan kapitalismen vokste fram. Noen peker på at kirkens syn på renter, som forandret seg under renessansen, bidro til å gi kapitalismen en slags begynnelse.