Savner bredere religionspolitikk

– Religionspolitikken bærer preg av at den først og fremst har handlet om statens forhold til Den norske kirke. Spørsmål som nikab og hijab ender ofte opp bare som en del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikken er så mye mer. Det tror jeg en del politikere enten ikke makter eller ønsker å se.

Det sier seniorforsker Ingvill Thorson Plesner ved Norsk senter for menneskerettigheter, som er aktuell med boka Religionspolitikk. I den legger hun blant annet frem en verktøykasse med redskaper som skal gi studenter og «folk flest» grunnlag for å gjøre seg opp en mening i religionspolitiske spørsmål.

LES OGSÅ: Religion er en del av det store bildet

Vil ikke blande seg

I dag finnes ingen samlet religions- og livssynspolitikk i Norge og heller ikke et direktorat som samordner de religiøse spørsmålene som dukker opp i offentligheten. For eksempel håndteres spørsmålet om kjønnsdelt svømmeundervisning i skolen av Kunnskapsdepartementet. Religiøs betjening i fengsler ligger under Justisdepartementet. Spørsmål om omskjæring og reservasjonsrett for leger tar Helse- og omsorgsdepartementet seg av.

– Jeg mener religionspolitikk har blitt et eget felt på linje med kulturpolitikk, landbrukspolitikk, næringspolitikk og så videre. Da må det behandles deretter. Vi trenger en tydeligere koordinering av arbeidet som omhandler religionspolitiske spørsmål, sier Plesner.

Hun tror også berøringsangst for religion kan være en årsak til et manglende, helhetlig blikk på feltet.

– I mange debatter ønsker en del politikere ikke å blande seg inn fordi de ser på religion som et privat anliggende.

LES OGSÅ: Soldater og pasienter får humanist

All oppmerksomhet

Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund (HEF) er enig med Plesner: Politisk lapping og flikking på statskirkeordningen er en årsak til at det ikke finnes en helhetlig religions- og livssynspolitikk i Norge.

– Regjeringen sier den må prioritere å få på plass kirken som eget rettssubjekt og en samlet, kirkelig arbeidsgiverstruktur. Det tror jeg dem på, men i stedet for å vente med andre religionspolitiske spørsmål, kunne de ha kjørt to parallelle løp. Det er viktig å få en klar refleksjon omkring statens holdning til tros- og livssynsfeltet når båndene mellom kirke og stat løsnes ytterligere, sier Sandvig. Hun satt i det regjeringsutnevnte Stålsett-utvalget som i 2013 la frem sitt forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk i Norge.

I det samme utvalget satt også rektor Ingunn Folkestad Breistein ved Ansgar Teologiske Høgskole. Også hun synes Den norske kirke (Dnk) har fått størstedelen av den religionspolitiske oppmerksomheten.

– Politikere og forvaltning har sett på Dnk som noe for seg, og andre tros- og livssyn som noe for seg. De fleste partier synes å ha som sitt primære ønske at folkekirken skal ivaretas. Her kunne særlig KrF med fordel vist at de bryr seg også om frikirkene, sier hun.

Også kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen tror at statskirkeordningen har ført til at vi i dag står uten en helhetlig tros- og livssynspolitikk.

– Den sterke og dominerende statskirken har vært i bevisstheten til politikere flest, og ikke uten grunn: mellom 80 og 90 prosent av alle nordmenn har jo vært medlem. En god del av de politiske partiene har dessuten oppfattet kristen tro som en privatsak. Det har dels sin grunn i prinsipiell tenkning om trosfrihet i henhold til menneskerettighetene, noe jeg tenker er nokså misforstått.

LES OGSÅ: Religion gjør politisk comeback

Felthumanist og feltimam

De siste årene har andre religioner fått gradvis større plass i offentligheten. Det har skapt et behov nedenfra for å ta tak i religionspolitiske spørsmål, påpeker Ingvill Thorson Plesner. For eksempel ble tilbudet om samtalepartnere om tro og livssyn for pasienter satt i gang på initiativ fra Oslo universitetssykehus og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

– Politikerne har ikke inntatt noen sentral rolle i dette arbeidet. Det er ingen som i praksis har det overordnede ansvaret og sørger for koordinering mellom etater, sier hun.

Kulturdepartementet har imidlertid fra i år ansvar for å samordne religionspolitikken. I januar trykket kulturminister Linda Hofstad Helleland på startknappen for å lage ny tros- og livssynspolitikk.

– Det kan tolkes som en erkjennelse av at dette faktisk er et eget politisk område, sier Plesner.

LES OGSÅ: Religion er politikk