– Det beste middelet mot ulikhet og fattigdom er universelle ordninger som vi har i vårt eget land. Vi trenger to ting: institusjoner som fungerer, og et skattesystem som kan finansiere dem. Men i norsk bistand skjer dette i veldig liten grad, Hilde Frafjord Johnson til Vårt Land.
Hun er KrFs generalsekretær, tidligere utviklingsminister og visedirektør i UNICEF. Kritikken kom på et seminar om bistand i går.
Globale fond
Frafjord Johnson mener Norge ofte bruker bistandskanaler som enten går utenom staten, eller er store, globale fond som i liten grad driver med institusjonsbygging. Norge har i lengre tid, også med sittende regjering, kuttet mye i bilateral bistand, mener hun.
– Vi i KrF har mast lenge om å øke satsingen til programmet Skatt for utvikling. Så har man fått til en økning igjen. Men skal man få det til å fungere, trenger vi også at finansdepartementet i det enkelte land er i stand til å motta disse rådene. Kapasiteten er ofte elendig i sårbare stater, understreker Frafjord Johnson.
Les også: Foreslår tidenes høyeste bistandsbudsjett
Dobler
Fra 2020 nær dobler Norge innsatsen til skatterelatert bistand.
– Vi har i mange år jobbet for å få til en enighet når det kommer til skatt og ulovlig kapitalflyt. Jeg er glad for engasjementet fra opposisjonen om utviklingspolitikk. Det har jeg ikke merket så mye til så langt i jobben min, konstaterer utviklingsminister Nikolai Astrup (H).
Han sikter til Marianne Marthinsen (Ap) og Audun Lysbakken (SV) som støtter Frafjord Johnson. Han er ellers ikke enig i opposisjonens framstilling av regjeringens bistandspolitikk.
Les også: Eventyrlig skattejakt
Vekst
Marthinsen mener at Astrup er mest opptatt av næringsutvikling ved å sprøyte inn privat kapital i landene, uten at man sørger for å få på plass velferdsløsninger.
– Det gjøres uten noe særlig kapasitetsbygging og uten at man sørger for at veksten man prøver å få til, faktisk fordeles på det brede lag av befolkningen, understreker Martinsen, og utdyper:
– Kapitalstrømmen ut av utviklingsland er større enn bistanden som ytes tilbake. Fordi blant annet multinasjonale selskaper har mulighet til å bruke skatteparadiser.
– Bekymret
Samtidig som bistanden må sørge for å bygge et godt skattesystem, må også maktforhold utjevnes, mener SV-leder Audun Lysbakken. Han sier det mangler tydelige krav til miljø, godt styresett og menneskerettigheter i dagens satsing på Norfund og næringsbistand.
– De er faktisk underlagt betydelig mindre stramt kontrollregime, enn bistandsorganisasjonen. Vi frykter at disse slipper lettere unna, mens resten av sektoren blir gjennomtestet og evaluert, påpeker Lysbakken.
Arbeidsplasser
– Astrup, hvorfor er ikke slike løsninger som trygdeordninger, like viktig i de landene som vi driver bistand i, som i vårt eget land?
– Det er helt avgjørende å investere i egen befolkning for å få til langsiktig vekst og utvikling – og endringer på samfunnsnivå. Samtidig vet vi at det er 12 millioner afrikanere som er klar til å gå inn i arbeidslivet hvert år, men det finnes bare 3 millioner arbeidsplasser, sier Astrup.
Han mener skatteinntektene fra nye arbeidsplasser vil bidra til å bygge opp helse- og utdanningstilbud.
– Men hvem er det som kan bidra til å levere disse universelle tjenestene i landene selv, slik Frafjord Johnson påpeker?
– Vi jobber multilateralt for å hjelpe land med dette. Samtidig som vi også jobber opp mot det enkelte land er Norge har tilstedeværelse som billateral partner. Landet må selv ha både evne og vilje til å investere i egne ressurser, sier Astrup.