Nyheter

– Sataniske vers ble startskuddet for en ny islamforståelse

Islameksperter mener Norge ville ha reagert annerledes hvis Nygaard-attentatet hadde skjedd i dag. Utgivelsen av Sataniske vers forente muslimer i et interessefellesskap, sier de.

– Utgivelsen av Sataniske vers var startskuddet i en prosess der religiøse krenkelser blir brukt aktivt i storpolitiske maktkamper. På mange måter var utgivelsen starten på identitetspolitikken slik vi kjenner den i dag, sier Ann-Magrit Austenå, som har skrevet boken Arven etter Sataniske vers.

Hun tror reaksjonen ville ha vært en annen hvis William Nygaard hadde blitt forsøkt drept i dag.

– Religion som påskudd til å uttøve vold har blitt en del av storpolitikken i dag, og et attentat ville derfor ha blitt tolket inn i en slik kontekst, sier hun.

– Selvsagt ville man ha reagert annerledes. Kunnskapen om en autoritær islamisme er «bedre» i dag. Noen ville ha vært modigere og andre vært feigere, skriver Nygaard selv i en tekstmelding til Vårt Land.

LES MER: Siktelser i Nygaard-saken – 25 år senere.

Attentat

I går ble det kjent at politiet har siktet en rekke personer for attentatet på William Nygaard, 25 år etter at Aschehoug-forleggeren ble forsøkt drept utenfor sitt hjem i Dagaliveien i Oslo. I dag tyder mye på at politiet følger ett tydelig spor: at attentatet var motivert av at Nygaard og Aschehoug hadde gitt ut Salman Rushdies Sataniske vers. Irans øverste leder, Ayatollah Khomeini, utstedte i 1989 en fatwa – en dødsdom – over Rushdie og alle som ga ut boken hans.

LES MER: Menneskerettsekspert mener dom i Nygaard-saken kan sette standard 

Ukjent

Men i 1993 nølte politiet med å følge fatwa-sporet, og undersøkte heller mulige personlige motiver for attentatet på Nygaard. 25 år senere, etter karikaturstriden på 2000-tallet og angrepet på Charlie Hebdo i 2015, kan det virke uforståelig. Men angrep på ytringsfrihet, radikal islam og terrorisme var fremmede fenomener i Norge i 1993.

– Både høyre- og venstresiden hadde en annen forståelse for muslimske innvandrere på 70- og 80-tallet. Man tenkte først og fremst på dem som arbeidsmigranter, og var ofte ikke oppmerksom på at de hadde andre verdier og en annen kulturbakgrunn. Mobiliseringen mot Sataniske vers kom derfor som en overraskelse på mange, sier KIFO-forsker Sindre Bangstad.

– Forlagene var ikke klar over hvilken folkelig reaksjon romanen ville vekke. De var mer bekymret for at den var vanskelig tilgjengelig for folk. Det var ikke mange som hadde mye kunnskap om islam i 1989. I den første norske oversettelsen av Sataniske vers blir for eksempel hijab oversatt med forheng, sier Ann-Magrit Austenå.

LES MER: Blasfemidømt kvinnes sak oppe i pakistansk høyesterett.

Rystet

Hun forteller at så mye som 3.000 muslimer demonstrerte mot utgivelsen av Sataniske vers i Oslos gater i 1989.

– Politikere i India, Pakistan, og Iran brukte boken for å fyre opp under en følelse av religiøs krenkelse blant muslimer over hele verden.

Romanen skulle vise seg å bidra til å forme muslimske minoriteter i Europas selvforståelse, mener den britiske samfunnsdebattanten Kenan Malik. I en kommentar i The Guardian i august beskriver han hvordan Rushdie-saken rystet Storbritannia. Tidligere hadde konflikter som involverte de religiøse minoritetene blitt ansett som ordinære, politiske konflikter, ikke som en religiøs strid, skriver han.

– Muslimenes raseri var ikke begrunnet i trakassering, diskriminering eller fattigdom, men i at deres dypeste religiøse overbevisninger hadde blitt angrepet. I dag er vi vant til slike reaksjoner, men det var helt nytt i 1988, fortsetter Malik.

Han mener Sataniske vers var essensiell for utviklingen av en særegen muslimsk identitet i Europa.

På 70- og 80-tallet sa briter med muslimsk bakgrunn at de var «asiatiske» eller «svarte», ikke muslimske. Rushdie-saken endret manges selvforståelse, skriver Malik.

LES MER: Jeg kjenner muslimer, og er derfor ikke redd for islam.

Interessefellesskap

KIFO-forsker Sindre Bangstad beskriver en lignende dynamikk i Norge.

– Rushdie-saken var startskuddet for en annen forståelse av islam i norsk offentlighet. Tidligere hadde innvandrere med muslimsk bakgrunn ofte blitt omtalt etter landbakgrunn, men etter mobiliseringen rundt Sataniske vers, ble de i økende grad kalt muslimer, sier Bangstad.

Prosessen gikk imidlertid begge veier, og muslimer med svært ulik kulturell og religiøs bakgrunn fant sammen i et interessefellesskap i kampen mot Rushdies bok.

Feighet

I Verden som var min – 90-tallet, som kom ut i sommer, kritiserer forfatter Ketil Bjørnstad journalister, politikere og intellektuelles feighet i Nygaard-saken.

– Vi burde hørt på William Nygaard. Flere var allerede drept rundt i verden i kjølvannet av fatwaen. Det er ufattelig hvor mange som hadde behov for å uttrykke lettelse over at politiet ikke tok fatwa-sporet på alvor, uttalte Bjørnstad til Aftenposten i sommer. Han mener politikerne «var redde for å miste sin posisjon som fredsnasjon etter Osloavtalen». Også Nygaard selv har uttalt at det «dessverre oppsto stor grad av politisk unnfallenhet» i Norge.

Sindre Bangstad er ikke helt enig i at norsk offentlighet var unnvikende i Nygaard-saken. Men han mener forsvaret for ytringsfriheten kom mye tydeligere frem under karikaturstriden enn det gjorde i 1993.

– Det skjedde en markant dreining, og frontene i ytringsfrihetsdebatten var enda hardere i 2005-2006, sier han.

Manglet kunnskap

Ann-Magrit Austenå er helt uenig i Bjørnstads analyse.

– Norsk offentlighet støttet William Nygaard. Han fikk for eksempel Fritt Ord-prisen rett etter attentatet. Men fremtredende politikere så Nygaard-attentatet som en politisak, og så lenge man ikke hadde konkrete bevis som pekte mot Iran, ønsket man ikke å skape større avstand enn nødvendig, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter