– Sårbare mennesker betaler prisen for dansk budsjettforlik

Senteret på den fem hektar store øya vil bli hjem for utlendinger uten oppholdstillatelse, utlendinger som av sikkerhetsmessige hensyn er utvist som følge av kriminalitet, fremmedkrigere og avviste asylsøkere som er dømt for brudd på straffeloven, våpenloven, knivloven eller narkotikaloven.

Kriminelle

– Selvfølgelig skulle vi helst ha kunnet plassert avviste asylsøkere som har begått kriminalitet i fengsel, men det kan vi ikke. Derfor har vi vært superheldige som har funnet en øde øy, sier René Christensen i Dansk Folkeparti til Danmarks Radio, og fortsetter:

– Det betyr at de ikke kan løpe rundt i lokalområdene og skape utrygghet når de er ute om natten og på kveldstid.

Avgjørelsen ble tatt da den danske regjeringen og deres støtteparti, det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti, kom fram til et forlik om statsbudsjettet fredag kveld

Innvandrerne skal flyttes til øya, som i dag huser et forskningssenter for smittsomme sykdommer, i 2021, melder NTB.

LES MER: «Religion er ingen joker»

Bevegelsesfrihet

Jurist og menneskerettighetsforsker Njål Høstmælingen i International Law and Policy Institute (ILPI) mener at det er tale om åpenbar frihetsberøvelse.

– De som har en status som gjør at de av forskjellige grunner ikke kan sendes ut av Danmark, har i utgangspunkt like mye rett til bevegelsesfrihet som alle andre mennesker i Danmark. Slik forholdene beskrives, med internering på Lindholm, er det klart at disse rettighetene krenkes.

Han mener signalet er at politikerne vil vise handlekraft og en kritisk holdning til innvandrere.

– Det blir til et politisk signal om at innvandrere er farlige, og at dette tar vi på alvor. Vi har hatt den samme debatten i Norge, da Frp ville sende asylsøkere til Bjørnøya. Og Mullah Krekar-saken viser med all tydelighet hvor vanskelig det er å få et utvisningsvedtak gjennomført, for eksempel fordi ingen land vil, eller kan, ta imot vedkommende, sier han.

LES MER: Strengere innvandringspolitikk

Budsjettforlik

Lindholm-løsningen i Danmark oppstod i forbindelse med et budsjettforlik mellom den danske regjeringen og det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti.

– Dette er et eksempel på at en gruppe sårbare mennesker må betale prisen for at et statsbudsjett skal gå i orden, sier Høstmælingen.

Menneskerettighetene tillater at myndighetene kan gripe inn og begrense friheten til enkeltpersoner som for eksempel er mistenkt i en straffesak, vil unndra seg et utvisningsvedtak, har påvist en smittsom sykdom – eller opptrer truende. Da kan man pålegge meldeplikt, inndra pass, eller i alvorlige tilfeller gi varetektsfengsling. Både lovverk og praksis er ganske like i Danmark og Norge.

Dødsstraff

– Men myndighetene har ingen blankofullmakt: inngrepene må følge lovens krav. I dette tilfellet snakker vi om et forhold der disse menneskene av forskjellige grunner ikke kan sendes hjem. Grunnen kan være at man ikke vet opprinnelseslandet, eller at mottagerlandet ikke kan gi garantier for at de ikke vil bli utsatt for forfølgelse, overgrep eller dødsstraff.

Lindholm er en øy i Stege Bukt på Sjælland, med fergeforbindelse på dagtid. De som blir plassert der får ikke være borte om natten.

– Hvis myndighetene bruker slike frihetsberøvende grep for å få ytterliggående partier til å støtte regjeringen, blir det en stigmatisering av en gruppe mennesker som må betale prisen for å vise at man er en handlekraftig regjering. Da bruker man slike tiltak til et helt annet formål enn det loven tillater, sier Høstmælingen.

– Dette crasher med tankesettet i menneskerettighetserklæringen om at alle har like individuelle rettigheter. I dette tilfellet minner det om skinnargumentasjon. Begrunnelsen for frihetsberøvelse blir for tynn, og tiltaket blir ulovlig, sier Njål Høstmælingen.