Sammen mot oppdragervold

– Dette er den enkleste saken i verden å enes om. Vi har alle et hjerte for barns rettigheter og optimale oppvekstsvilkår, sa Harald Kronstad.

Han representerte Brunstad Christian Church (BCC), gjerne kalt Smiths venner, på en fagdag arrangert av Kirkelig ressurssenter for vold og seksuelle overgrep og Norges Kristne Råd tirsdag. Smiths venner er ikke med i Norges Kristne Råd, og har ikke vært aktive i økumenisk arbeid. Men de er gjerne med på Kirkelig ressurssenters arrangementer i kampen mot vold mot barn.

Fars hånd

En av fagdagens programposter var Fars hånd - Hvordan kan en jobbe med holdningsendringer til oppdragervold i et kirkesamfunn? ; en samtale mellom Harald Kronstad fra BCC og Vårt Lands konstituerte sjefsredaktør Alf Gjøsund. Gjøsund vokste opp i en familie som tilhørte BCC, der faren hadde en lederposisjon. I kommentaren Fars hånd beskriver Gjøsund oppveksten sin på denne måten:

«Jeg var livredd den hånden da jeg var gutt. Den holdt meg fast, da også. Dro ned buksen­ og slo til jeg ikke hadde mer luft igjen i lungene. Noen ganger med den fingertykke sprinkelen fra en ødelagt barneseng. Andre ganger tok den rundt nakken min, eller i håret mitt, og kastet meg rundt i rommet eller bortover gaten.»

[ Les Alf Gjøsunds kommentar «Fars hånd» ]

Oppdragervold

Det er slike oppvekster Kirkelig ressurssenter vil forhindre at barn skal ha, blant annet ved å knytte til seg kirkesamfunn som kan drive forebygging i egne menigheter.

– BCC i Bergen visste hva som skjedde, men gjorde ingenting. Men det gjorde ingen andre heller, fortalte Gjøsund, med henvisning til sin oppvekst på 70- og 80-tallet.

Ifølge Harald Kronstad har BCC kommet langt i å forhindre oppdragervold siden den gang.

– Oppdragervold var vanlig i mange miljøer i Norge på 70-tallet, men hang nok igjen som en praksis i noen av familiene i BCC. Mange var betenkte for de endrede normene 68-opprøret førte med seg, og ville sette tydeligere grenser for barna sine. Men på slutten av 80-tallet gikk lederne kraftig ut mot oppdragervold og sa at de som gjorde dette ikke kunne begrunne det i menighetens lære. Ingen i ledelsen ville på noen måte forsvare en slik praksis, sier Kronstad.

Midt på 90-tallet utarbeidet BCC en rapport om ulike typer konflikter i hjemmet, i samarbeid med ulike fagmiljøer.

– Og så reiste vi rundt til lokale menigheter for å snakke om blant annet oppdragervold, forteller Kronstad.

Fra scenen fortalte han at han vil at BCC skal være «best i klassen» blant kirkesamfunn, i arbeidet med å bekjempe alle typer overgrep.

LES MER: Fikk unnskyldningsbrev etter 40 år

Offentlig unnskyldning

Et spørsmål reiser seg imidlertid: hvordan skal kirkesamfunn behandle de menneskene som ikke kan få barndommen gjenopprettet av forebyggende tiltak?

Problemstillingen ble igjen aktualisert i april, da Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK) sendte ut et brev til 2300 av sine tidligere elever. Der beklaget de overfor elever som var blitt trakassert eller mobbet av lærere, og for en streng kristendomsundervisning som vektla hard pugging.

Tilsynsmann i DELK, Rolf Ekenes, var også til stede på konferansen. Han fortalte om positive tilbakemeldinger fra tidligere elever.

– Mange sier det var dette de trengte for å komme videre, fortalte han fra talerstolen.

LES MER: DELK ber om unnskyldning

Ikke ansvarlig

Harald Kronstad sier at BCC ikke vil komme med en lignende beklagelse. Han mener det er stor forskjell på mobbing som har skjedd på friskoler, altså i menighetens regi, og det som skjer i private hjem.

– Menigheten kan ikke stå ansvarlig for alt det som skjer i hjemmene til menighetens medlemmer. Vi har ikke hatt noen lærebøker eller læreplaner som har akseptert denne typen vold, og kan derfor ikke ta et kollektivt ansvar for det enkeltmennesker kan ha gjort galt, sier han.

Leder for Kirkelig ressurssenter, Elisabeth Torp, mener imidlertid at et trossamfunn må engasjere seg for det medlemmene gjør, også i sine private liv.

– Jeg tenker at lederskap ikke skal undervurdere hvordan familier og private sammenhenger påvirkes av det som formidles av lederskapet i en menighet. Det er viktig at menighetens lederskap uttrykker tydelige standpunkt i møte med krenkelser og urett. Åpenhet er viktig og lederskapet må ikke være tause, sier hun.

Økumenikk

DELK er et av trossamfunnene som offentlig har beklaget denne typen lederskap. Rolf Ekenes i DELK oppfordrer BCC til å fortsette den typen samarbeid med andre trossamfunn som fagdagen om vold mot barn er et eksempel på.

– Jeg oppfordrer Brunstad Christian Church til å bli med i Norges kristne råd. Vi i DELK holdt oss lenge for oss selv, og var redde for at vårt særpreg som menighet ville forsvinne hvis vi blandet oss med andre kirkesamfunn. Så ble vi med i Norges Kristne Råd, og det har vært en positiv erfaring. Vi har bevart vårt særpreg, sa Ekenes fra scenen.