Samer styrker selvtilliten

Det aller første samiske landsmøtet i Trondheim fra 6. til 9. februar 1917 ble en milepæl for samene i Norge – og 75 år senere ble 6. februar vedtatt innstiftet som Samefolkets dag. Bakgrunnen for at så mange som 150 delegater samlet seg i Metodistkirken i Trondheim var 50 år med knallhard fornorskningspolitikk.

– Samisk språk skulle ikke brukes i skolene unntatt i «aller ytterste nødstilfelle», som det het. Reindrifta var også under hardt press fra et framrykkende jordbruk over hele landet, ikke minst i sørsamiske områder. 15 år tidligere hadde Stortinget innført forbud mot å selge jord til ikke norsktalende, sier historiker og tidligere samepolitiker Steinar Pedersen, til NTB.

LES MER Nidarosdomen blir samenes katedral

Sterke motkrefter

Det samiske riksmøtet i Trondheim for 100 år siden samlet også nordiske delegater og ga en kortvarig ny giv i samebevegelsen og ble fulgt opp av flere mindre landsmøter fram til 1921. Ifølge Pedersen var landsmøtet i 1917 et viktig startpunkt for samisk organisasjonsarbeid og et symbol på at samene for første gang samlet seg for å fremme sin sak som ett folk.

– I denne størrelsesordenen var møtet i Trondheim en engangsforeteelse. Motkreftene i samfunnet var så sterke at man ikke fikk gjennomslag. Fornorskningspolitikken fortsatte for fullt, og det skulle gå flere tiår før samisk organisering igjen skjøt fart, sier Pedersen.

Først i 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

Kongen kommer

Det offisielle Norge står også fremst i flokken når 100 årsmarkeringen starter i Trondheim i dag. Både kong Harald og statsminister Erna Solberg (H) deltar. Sametingspresident Vibeke Larsen holder åpningstalen.

Hun støtter sterkt opp om forslaget som ble reist i desember, av SV. Stortinget må nedsette en sannhetskommisjon som skal granske fornorskingspolitikken som særlig samene, men også kvenene ble utsatt for.

– Sannhetskommisjonen skal ikke fordele skyld, men søke sannhet. Å bringe sannhet fram i lyset, det er forsoningens kjerne, sa stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) til Vårt Land i januar.

– Først når vi får kunnskapen på bordet, kan vi skape forståelse for hva den gamle politikken førte til, sier sametingspresident Vibeke Larsen til NPK.

LES MER – Kirken har glemt å be samene om unnskyldning

Språk viktig

Mens man har forberedt feiringen av Trondheims-møtet, har forsker Kristine Nystad ved Samisk høgskole gjort ferdig doktorgraden om samisk ungdoms overgang fra ungdom til voksenlivet. Hun har forsket på hvilke samiske kulturelle verdier styrker ungdom når man møter utfordringer og stress og hvordan de bygger opp motstandskraft.

Nysteds hovedfunn er at samisk ungdom er mer fornøyd med seg selv enn andre norske ungdommer. Årsaken er samiske, kulturelle verdier. Unge blir tidlig sosialisert til tradisjonelle verdier som det å kunne stole på seg selv og ens egen evne til å ta vare på seg selv.

Unge samer ser samisk språkkompetanse som meget viktig og sier det er den viktigste faktoren for å bli identifisert som same, mens de som ikke behersker språket føler seg ekskludert og deres samiske identitet blir ikke anerkjent.

LES OGSÅ: «Det er viktig med en bevisstgjøring av hva som har vært gjort mot samene»

Bred markering

I år er historiker og tidligere samepolitiker Steinar Pedersen glad for den brede markeringen av Samefolkets dag:

– 6. februar markeres bredere år for år, og ikke bare av samer. Den er blitt et eksempel på at man er kommet et godt stykke på vei mot det man var ute etter i 1917 - nemlig likeverdighet mellom samisk og norsk kultur, selv om mye gjenstår på kunnskapssiden om samisk historie, sier han.

LES OGSÅ: Hellelands gratulasjon ble til «bagatellisering av Holocaust»