Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn endret Religions-Norge

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har ­bidratt til oppløsning av statskirkeordningen, og til at like­behandling av trossamfunn er blitt et tungtveiende, «uangripelig» politisk prinsipp.

Det fastslår Cora Alexa Døving, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hun har studert STL som ­politisk aktør siden oppstarten for 20 år siden. Funnene presenteres i en artikkel i siste nummer av magasinet Kirke og Kultur.

[ LES MER: Fra smalt til stort ]

Har hatt gjennomslag

Her konkluderer forskeren også med at dialogforumet og paraplyorganisasjonen STL har drevet fram endringer av praksis i institusjoner som skole, UDI, sykehus og i gravferdsetaten.

Blant eksemplene er sjelesorg ved norske sykehus, som tidligere var et «majoritets­gode». Nå har flere sykehus ansatt ikke-prester i dette arbeidet. STL ­sørget for at UDIs forskrift om at religiøse ledere måtte ha master­grad eller tilsvarende for å få opphold i Norge. Dessuten greide rådet å hinde at Det teo­logiske menighetsfakultet ble nasjonalt senter for KRL-faget, på grunn av institusjonens nærhet til kristendommen.

Aksjon mot KRL-faget

Den konkrete bakgrunnen for STLs tilblivelse­ var samarbeidet i «Aksjon livssynsfrihet i skolen» som ble dannet i protest mot KRL-fagets vektlegging av kristendommen. Humanetikere, muslimer, jøder, buddhister og nyreligiøse tapte KRL-kampen, men det nye samarbeidet besto: STL ble etablert i 1996 i form av et utvidet nettverk, der overraskende nok også Den norske kirke og frikirkene ville være med.

Cora Alexa Døving opplyser at samarbeidet endret seg fra å være knyttet til en enkelt sak til å ha hele det tros- og livssyns­politiske feltet i Norge som sin arena.

[ LES MER: Kjemper for alles rett til egen tro ]

Har samlet hele bredden

Med små personell­ressurser har den sprikende ­organisasjonen STL samlet så godt som hele bredden av det ­organiserte Tros- og livssyns-Norge. STLs overordnede politiske­ mål er å bidra til utvikling av en enhetlig tros- og livssynspolitikk som skal sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn.

STL er en organisasjon som består av sekulære og troende. Konsensusprinsippet innebærer at alle medlemmer har lik stemme, uansett om de representerer Den norske kirkes 3, 8 millioner medlemmer eller Det mosaiske trossamfunds 770 medlemmer.

Konfliktdempende funksjon

Døving mener STL har fungert konfliktdempende tros- og livssynssamfunnene imellom, og at det er skapt et nettverk av religiøse og livssynsledere som i dag kjenner hverandre godt.

Hun mener «den rolle Human-Etisk Forbund har hatt gjennom hele STLs historie som viktig premissleverandør i tros- og livssynsfeltet, har endret resepsjonen av dem i offentligheten: Fra å bli ansett som «sinna-ateister» blir de i større grad ansett som prinsipielle bidragsytere, også på vegne av trossamfunnene.»

Læringsplass for å lytte

I artikkelen i Kirke og Kultur sier professor Oddbjørn Leirvik ved Det teologiske fakultet at STL har vært en læringsplass for å lytte til ­minoritetene: «Den norske kirke har deltatt i fora der minoritetene på mange­ måter legger premissene, og dette har de tatt med seg inn i sine andre bilaterale kontaktnett. Kirkens selvforståelse har beveget seg bort fra statskirke-identiteten til å vektlegge like­behandlingsprinsippet og i større grad se på seg selv som et trossamfunn.»