Politikk

Ruster opp religionspolitikken

Et ferskt KrF-utvalg skal foreslå ny politikk for troens plass i det offentlige rom og vilkårene til trossamfunn.

– Viktige trosspørsmål preger den politiske agendaen sterkere enn noensinne i mitt politiske liv. Derfor må KrF jobbe for å forbli best på disse temaene. I det ligger det en innrømmelse om at vi ikke har vært gode nok på alt, sier Knut Arild Hareide.

Derfor har KrF-lederen satt ned et nytt religionspolitisk utvalg, nærmere bestemt et «trossamfunnsutvalg». I utvalget sitter profiler fra ulikt hold i norsk kristenhet – med og uten partibok (se faktaboks).

– Oppgaven er politikkutvikling. Vi står overfor nye problemstillinger, sier Hareide.

LES OGSÅ: KrF er på vippen. Hvor går de nå?

Ny trossamfunnslov

Vårt Land møter Hareide og utvalgsleder Silje Kvamme Bjørndal på KrF-lederens stortingskontor. Bjørndal sier trossamfunns-­utvalget skal se på hovedtemaene trosfrihet og ny troslov.

Når utvalget avholder sitt første møte i dag, begynner de med det siste – trossamfunnsloven som kulturdepartementet sendte ut på høring i høst. Den tar for seg vilkårene til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn nå som statskirkens tid er forbi.

Regjeringen foreslår blant annet­ at trossamfunn må ha 500 medlemmer for å få støtte – og at medlemmer må være minst 15 år for å utløse støtte. Særlig pinsemenigheter, som av teologiske årsaker alle er frittstående trossamfunn, rammes.

– Vi kommer verken til å ­støtte aldersgrensen eller et gulv på medlemstall for å få støtte, røper­ Bjørndal.

Andre spørsmål vil det være svært delte meninger om i utvalget, tror Hareide. For eksempel at jo færre medlemmer Den norske kirke får, desto mer støtte går til de andre trossamfunnene. Årsaken er at støtten til Den norske kirke ikke regnes ut basert på medlemstall, men at de andre trossamfunnene likefullt skal likebehandles og få like mye per medlem som kirken får.

LES OGSÅ: KrF i spagaten: Hvem skal ut?

Rom for religion

Da Karl Johan­ Halleråker ledet KrFs forrige religionspolitiske utvalg i 2013 stod Stålsett-utvalgets utredning om «Det livssynsåpne samfunn» sentralt. Siden har nye problemstillinger knyttet til trosfrihet kommet til.

– Spørsmålet er om vi skal ha plass til religion i vårt felles rom, eller om vi skal velge det bort. Hvordan gjør vi felles feiringer? Hva godtar vi av religiøse symboler i offentlige rom, spør Hareide­, og viser til debatter om kors i NRK og om hijab.

Julen setter problemstillingen på spissen, mener KrF-lederen:

– Troende møter en holdning om at «det er greit med tro og religion bare du ikke prakker den på meg». Samtidig får kommersielle og sekulære krefter presse seg på i jula mens det kristne budskapet gjemmes bort, sier Hareide, og utdyper:

– Jeg var i en heftig trosdebatt med SVs Bård Vegard Solhjell. Han sa at han var nordmann først, så kristen. Jeg sa at for meg er det omvendt. Det er ikke hard politikk, men et viktig signal å sende. KrF skal være førende i sånne debatter. Der har vi kanskje ikke gått så tydelig inn før.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet manøvrerer nå for å finne sin plass i integreringsdebatten

Reguleringsiver

Solhjell er en av mange politikere som har vist en økende vilje til å regulere trossamfunn for å nå politiske mål om likestilling, integrering, kamp mot sosial kontroll. Blant annet ved å knytte krav til statsstøtten:

– Ap vil stille krav til kvinneandel i trossamfunnenes styrer. Vår innfallsvinkel vil være å løfte fram trossamfunn som en positiv kraft. Man bør heller oppmuntre enn å knytte krav til en støtte som skal handle om trosutøvelse, sier Silje Kvamme Bjørndal.

– Så KrF skal også forsvare muslimske trossamfunn?

– Ja, i betydningen trosfrihetsforsvarer. Samtidig skal vi for eksempel være tydelige om for eksempel antisemittisme i muslimske miljøer, sier Bjørndal, før Hareide skyter inn:

– Religionsfrihet er viktig for oss, men det er også andre friheter. De må veies mot hverandre, sier Hareide, som ikke utelukker at KrF kan være med på å knytte noen krav til statsstøtten.

Hvorfor sitter det bare kristne i utvalget?

– Fordi vi først går i gang med saker som angår kirken og kristne trossamfunn, så henter vi inn råd fra andre trossamfunn i en bredere høring seinere, sier Bjørndal.

Handler det da mer om kristendommens kår?

– KrF er ikke nøytrale. De kristne grunnverdiene vil veie tyngst – også i trossamfunnspolitikken, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk