Russland har de farligste høyreekstreme

Den russske føderasjon oppsto i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps i 1991. Omveltningen fra kommunistisk planøkonomi til markedsøkonomi forløp ikke smertefritt.

I løpet av 2000-tallet var likevel Russlands økonomi på vei opp på alle fronter. Samtidig så landet en brå økning i høyreekstrem vold uten sidestykke i vestlige land.

– Det er ikke slik at høyreekstreme bevegelser bare vokser frem i dårlige økonomiske tider, sier postdoktor Johannes Due Enstad.

Ifølge Enstad er Russlands høyreekstreme i dag kjent som de voldeligste høyreekstremistene i verden.

LES MER: Fører politisk krig med desinformasjon

Innvandringsreaksjon

Ifølge forskeren gjorde den økonomiske oppsvingen etter Sovjetunionens fall at ulovlige og lovlige arbeidsinnvandrere fra hovedsakelig Sentral-Asia og Kaukasus strømmet inn til russiske byer på slutten av 1990-tallet.

Flere millioner mennesker kom til landet og satt sitt preg på flere russiske byer. Innvandringen spilte også «en viss rolle» i det svarte arbeidsmarkedet og den organiserte kriminaliteten i landet, ifølge Enstad.

– Den russiske høyreekstremismen er langt på vei en reaksjon mot stor og til dels ukontrollert, innvandring, sier han.

LES MER: – Jødetesten er irrelevant på muslimer

Autoritær politikk

Myndighetenes politikk er en annen faktor som forklarer fremveksten av det store antallet høyreekstreme i landet, ifølge forskeren. Siden årtusenskiftet har Putin-regimet innledet en autoritær, politisk periode der alle opposisjonelle utenfor det politiske systemet holdes utenfor politikken, også nasjonalister.

Ifølge Enstad er ikke Russland et demokrati slik man finner i vesteuropeiske land, men heller ikke et diktatur. Landet regnes derimot som et «anokrati», en betegnelse for land som befinner seg i krysningspunktet mellom de to formene for statssyre.

– I både diktaturer og demokratier finnes det lite terrorisme, sier Enstad.

Flere av de høyreekstreme aktivistene har selv har oppgitt at en årsak til den høyreekstreme voldsbølgen som herjet landet på 2000-tallet var at de ikke fikk anledning til å påvirke politikken via lovlige kanaler, forteller forskeren.

Mengden av vold i det russiske samfunnet er også en faktor som forklarer høyreekstrem vold i Russland, mener Enstad. Han viser til at mengden vold i det russiske samfunnet er betydelig høyere enn i vesten.

Vil styrte Putin

Putin-regimet ønsker ifølge Enstad å ha en folkelig oppslutning. Når nasjonalismen øker i folket, vil derfor regimet forsøke å fange opp strømningene i politiske taler og retorikk.

De russiske høyreekstreme har derimot regimet lite til overs for, og forsøker aktivt å nøytralisere eller uskadeliggjøre de ekstreme bevegelsene.

Politikken har gjort Putin lite populær hos de høyreekstreme:

– De ønsker å styrte Putin gjennom en revolusjon ettersom de mener at han er en fiende av folket, sier Enstad.

Det voldelige mennesket

Enstad mener at Russland er et eksempel som viser hvordan det ikke nytter utelukkende å fokusere på sosialøkonomiske faktor for å forklare ekstremisme og politisk vold.

Han mener selv at det er viktig å se på de ulike politiske og økonomiske strømninger som er med på å skape en bestemt bevegelse på et bestemt tidspunkt.

I Russland er høyreekstrem ideologi mindre stigmatisert enn i vestlige land. Dette minsker risikoen for å bli utstøtt fra samfunnet dersom du fremmer høyreekstreme budskap.

– Høyreekstreme aktivister opplevde på 2000-tallet en del støtte i befolkningen. I noen meningsmålinger støttet hele 50 prosent, delvis eller helt, høyreekstremistiske budskap, sier han.