– Russisk valg rene paradis mot Egypt

Egypts sittende president Abdel Fattah al-Sisi ble valgt med pene 96,9 prosent av stemmene i 2014, men langt over halvparten av velgerne holdt seg hjemme. Over helgen går egypterne igjen til urnene, i et valg der all reell opposisjon er utestengt.

– Det kan ikke kalles noe valg. Man kan stille spørsmål ved hvor reelt helgens presidentvalg i Russland var, men sammenlignet med det som skjer i Egypt var valget der det reneste demokratiske paradis. Egypt må nærmest karakteriseres som et diktatur, sier professor Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at Sisis eneste motkandidat er en politisk alliert som bare stiller opp for å skape en illusjon om valgfrihet.

LES MER: Paven på fredsbesøk

Dramatiske år siden 2011

Midtøstens mest folkerike land sliter fortsatt med ettervirkningene av det som åpnet seg da massedemonstrasjoner mot Egypts mangeårige president Hosni Mubarak brøt ut 25. januar 2011. Mubarak måtte gå, og det tidligere forbudte partiet til Det muslimske brorskap ble størst i valget på nasjonalforsamling som fulgte.

Den demokratiske våren ble både turbulent og kortvarig. Brorskapets Mohamed Mursi ble Egypts første demokratisk valgte president, men styrte lite inkluderende og ble styrtet i et militærkupp i 2013.

Kuppet ble ledet av hærsjefen Abdel Fattah al-Sisi, mannen som har ryddet unna all opposisjon for å sikre seg gjenvalg over helgen. Han har forbudt Det muslimske brorskap, og titusenvis av opposisjonelle, hovedsakelig islamister, er fengslet. Mange er dømt til døden, mens den fortsatt fengslede Mursis dødsdom ble opphevet i 2016.

Svak økonomisk vekst

– Perioden etter 2011 var en rystelse for hele landets økonomi. Nå rapporteres det om en beskjeden vekst, men som i liten grad kommer den jevne egypter til gode. Det er kuttet i subsidier på basisvarer som har vært til hjelp for de fattige, mens det gamle systemet med en korrupt politisk og økonomisk elite består, sier Utvik.

Med eks-general Sisi i presidentpalasset har det militærindustrielle komplekset kommet tilbake med full styrke, med enorme inntekter fra næringsinteresser blant annet innen byggevirksomhet og eiendom.

– Egypt er fortsatt en statsdominert økonomi, der de som har forbindelser til makthaverne får store fordeler, mens mindre næringsdrivende ofte stanger mot et vanskelig byråkrati, sier Utvik.

Utvik mener Sisi ikke har noe program for troverdig økonomisk og politisk reform som kan skape håp og optimisme i en desillusjonert befolkning. Det kan skape frustrasjon og protest, men samtidig er Egypt en politistat der ytringsfriheten er kneblet.

LES MER: Frykter for landets ateister

Truet kristen minoritet

For den kristne, koptiske minoriteten i Egypt blir valget spesielt, ikke minst fordi det skjer opp mot påskehøytiden. Kopterne utgjør rundt 10 millioner eller 10 prosent av befolkningen, og har de siste årene vært utsatt for en rekke terrorangrep fra islamistiske terrorister.

Palmesøndag i fjor ble minst 27 mennesker drept palmesøndag av en bombe i St. George-kirken i Tanta nord for hovedstaden Kairo, mens 17 ble drept av en selvmordsbomber utenfor St. Markus-katedralen i Alexandria.

– Mange koptiske kristne er spesielt redde nå som påskehøytiden igjen nærmer seg. De vet at mange terrorangrep har vært rettet mot dem mens de har vært samlet til kirkegang under høytider. Samtidig vil mange i påsken oppsøke kirkene nettopp fordi de finner støtte i å være sammen i troen der, sier førsteamanuensis Nora Stene ved Universitetet i Oslo.

LES MER: Svikter kristen minoritet

Alliert med regimet

Spenningen mellom den kristne minoriteten og deler av den muslimske majoriteten har økt i Egypt siden revolusjonen i 2011, delvis fordi overhodet for den koptiske kirken, pave Tawadros II, offentlig ga sin støtte til militærkuppet i juni i 2013. Nora Sene sier at dette følger en hundreårig strategi der det koptiske lederskapet har ment at det bare er et sterkt regime som kan beskytte dem som religiøs minoritet.

– Det finnes også opposisjon innenfor den mangfoldige koptiske minoriteten mot at kirkens lederskap, med pave Tawadros II i spissen, har framstått som en så klar støttespiller for president Sisi, sier Stene.

Mange koptere mener at myndighetene ikke har ivaretatt kopternes sikkerhet godt nok, og ifølge Stene er det en utbredt oppfatning at de har fått for lite igjen for lederskapets støtte til president Sisi.

LES MER: Bok om Egypts biskop Thomas

Bremser nye kirkebygg

– Myndighetene har i praksis ikke fulgt opp presidentens løfter om at de skulle få mulighet til å bygge og reparere flere kirker, sier Stene.

Hun understreker at kopterne har de samme utfordringer som det øvrige egyptiske samfunnet:

– De er en utbredt følelse av mismot og desperasjon. Folk ser at jobber forsvinner og turister uteblir. Samtidig sier koptiske kristne til meg at de også føler seg styrket i sin gudstro fordi de har problemer. En vanlig tolkning blant de mest troende er at det religiøse livet styrkes gjennom lidelse, sier Stene.

Hennes oppfatning er at verken kirkesøkningen eller kirken som institusjon er svekket i Egypt gjennom de siste årene med politisk turbulens og terroranslag mot kopterne.

De fleste kopterne tilhører den koptisk-ortodokse kirken, som siden 1990-tallet har vært den største kristne minoritetskirken i den islamske verden.