Ropstad om seiere og forsinkelser i den store testen: KrFs første regjeringsbudsjett på 14 år

Klokken ti mandag morgen gikk Siv Jensen, finansminister fra Frp, på Stortingets talerstol for å legge frem et budsjett fra den borgerlige fireparti-regjeringen. Budsjettet har allerede flertall og vil bli vedtatt – muligens med noen små justeringer etter behandling i fagkomiteene i høst.

– Høyere skatt er ikke bare et dårlig svar på utfordringene som ligger foran oss. Det er ikke-svar, sa finansministeren.

Hun understreket at en familie med fulltidsinntekter vil få 9.000 kroner i skattelette neste år med regjeringens forslag til statsbudsjett.

· Vårt Land dekker budsjettet "live". Følg vår direktestrøm her

Første KrF-budjett

For første gang på 14 år inngår KrF-statsråder i laget bak et statsbudsjett. KrF-leder Ropstad mener bestemt at gjennomslagene de har fått i regjering er klart større enn de fikk gjennom harde budsjettslag i Stortinget, høst etter høst.

– Denne gang har vi vært med på selve utformingen, og hvordan poster skal rettes inn mot våre felt. Påvirkningen har vært klart mye større nå, sier Ropstad.

Samlingen av seire – og kutt – vil KrF måles på internt i partiet og blant motstanderne. Kort etter Siv Jensens finanstale kom de første anklagene fra opposisjonen om «et usosialt budsjett».

LES OGSÅ: KrF vil ha ordføreren i Kristiansand - må sette sin lit til Demokratene

Er det et blått budsjett – eller et sentrumsbudsjett?

– Leverer dere et blått budsjett eller et sentrumspreget budsjett?

– Det er et godt samarbeidsbudsjett, preget av hvordan et samarbeid skal være. Vi er jo også fornøyd med mange prioriteringer som var Høyres – og mange som var Frps. Men alltid i budsjetter er det ting man skulle ønske var annerledes, svarer Ropstad.

KrF har satset svært høyt for at nettopp partiet i regjering skal være selve forskjellen i barne- og familiepolitikk, samt i kampen mot fattigdom både hjemme og ute. Og Ropstad har selv statsrådansvaret for hverdagslivet til norske familier.

Mer barnetrygd i lommeboka? Først neste høst

I årets budsjett har KrF fått kjempet inn de første 3.600 kronene til økt barnetrygd for alle mellom null og seks år, noe som vil koste 467 millioner kroner. Men det er først fra 1. september neste år norske familier vil merke utbetalingen i husholdningsbudsjettet.

– Hvorfor må man vente trekvart år inn i 2020 før disse barnetrygdpengene kommer? Det ble jo avtalt i regjeringsprogrammet alt vinteren som var?

– Det dreier seg om Navs datasystem. Fordi man oppretter et skille på barn mellom 0-6 og 6-18 år.

– Det er altså ikke et forsøk på å spare penger – det er Nav som har skylda?

– Ja, det er fordi man må endre på datasystemene. Økningen på 3.600 i året blir fastsatt. Det er jo et virkelig løft for barnefamiliene, med klare virkninger i årene fremover.

Først neste år kommer neste trinn: KrF er lovet 3.600 kroner i ny økning da. Men som i alle budsjettrunder må også seire forhandles før de kommer endelig på plass.

LES OGSÅ: KrF velger rødt. Men Geirmund Lykke støtes bort av SV etter retningsvalget

Mot et slankere fritidskort?

Økt barnetrygd, at nettopp barnetrygden ikke skal avkortes ved sosialutbetalinger, tak på SFO-betaling – og fritidskort til alle barn. Alle disse budsjettgrepene er dessuten viktige for KrF i kampen mot barnefattigdom.

Men noe ferdig fritidskort med penger fra statsbudsjettet kommer ikke i 2020. Som i det reviderte budsjettet fortsetter regjeringen med å bevilge – denne gang 60 millioner – til det som kalles forprosjektering.

I finanstalen sa Siv Jensen at prøveordningen utvides til flere kommuner.

– Vi vet at mange barn ikke får delta i fritidsaktiviteter fordi familien ikke har økonomi til det. Med fritidskortet kan de få dekket utstyr eller medlemskontingent, og slippe å kjenne på følelsen av å ikke få være med, fordi mamma og pappa ikke har råd, sa finansminister Siv Jensen.

– Er dette da et varsel om at kortet ikke blir så stort og offensivt likevel, Ropstad?

– Forprosjektene er viktige for å utforme modellen og vi jobber i ekspressfart for å finne den. Dette har ingenting å si for den summen som til slutt kommer. Vi håper mange kommuner vil være forsøkskommuner. Vi har god tid på en innføring før valget i 2021.

Fjerne kontantstøtte – flere i fattigdom

I kampen mot fattigdom sier han at «det aller viktigste tiltaket er jo er arbeid».

– Det er fordi det er skapt 40.000 jobber de siste årene i privat sektor. Derfor går sysselsettingen opp. Det inkluderer også og bidrar til den sosiale profilen.

Men mange opposisjonspolitikere stempler også KrFs «gullsak», kontantstøtten, som en fattigdomsfelle: Den holder kvinner ute fra arbeidsliv og utdanning en periode.

– Finnes det ikke grunn for KrF til å vurdere virkninger av støtten på nytt?

– Det er alt innført botidskrav på fem år for kontantstøtte. Men tallene viser at om man fjerner den, vil bare enda flere havne i fattigdom. Argumentene for å avvikle den er velkjente, men ikke blitt bedre med tiden.

LES OGSÅ: KrF taper og vinner makt - her får du den store oversikten

307 millioner kroner bevilges i statsbudsjettet til å forbedre og øke kapasiteten på barnevernsinstitusjoner, skriver Dagen.

Barnevernet er delt i en kommunal og en statlig del, og det er den statlige delen som nå blir styrket. Den statlige delen har ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem, etablering og drifting av barnevernsinstitusjoner og godkjennelse av private og kommunale institusjoner.

Mener kritikk kommer «på autopilot»

Ropstad selv var ikke i Vandrehallen da budsjettet ble lagt frem. Han var på fødeklinikken, permisjon var alt gitt i statsråd for fødselspermisjon i to uker. Men han har lenge vært forberedt på at budsjettet vil bli angrepet som usosialt og for å skape forskjeller.

– Hvordan vil du møte kritikk om at samarbeid med blå partier og regjeringens helhetsprofil overskygger det sosiale KrF ellers vil?

– Den kritikken kommer og går på autopilot. Men den blir ikke riktigere av den grunn. Dette er et budsjett med veldig tydelig KrF-avtrykk, svarer han og mener KrF har satt sitt merke på svært mange løft:

Bistanden øker – med friske penger. Det blir 2.000 flere heldøgns omsorgsplasser, distriktspolitikk styrkes gjennom reduserte inntektsforskjeller og «store satsinger» mot klimakrisen.

Den store bompenge-faren

Da regjeringen under valgkampen kranglet om bompenger, var det nervøst i KrFs apparat. Det var frykt for at store satsinger for å krympe bompengebelastningen kunne krympe KrFs gjennomslag i den avgjørende budsjettkonferansen.

– Hvor mye har denne striden hemmet KrFs seire?

– Hadde saken vært skjøvet inn i budsjettkonferansen uten løsning, kunne betydningen for budsjettet vært større. Men statsbudsjettet må være ansvarlig. Flere eldre og demografiske utfordringer slår og gjør budsjetter fremover mer krevende.