Ropstad klar med hjelp til IS-barna

Fem barn i alderen ett til sju år som ble funnet i flyktningleiren al-Hol nordøst i Syria i april, er overlevert til norske myndigheter som er i landet. Moren er en etnisk norsk kvinne (30) fra Oslo og faren en afrikansk mann (31). Foreldrene reiste til Syria for å knytte seg til terrorgruppa IS. Faren skal være død og moren forsvunnet.

LES MER: – Hent IS-barn til Norge

Bekrefter møte

Det er de kurdiske selvstyremyndighetene i området som har overlevert barneflokken til Utenriksdepartementet (UD). Pressetalskvinne Ingrid Kvammen Ekker i UD bekrefter overfor NTB et møte med lokale kurdiske myndigheter i Syria.

– I møtet ble den humanitære situasjonen i nordøst Syria diskutert. Norske myndigheter har over lengre tid arbeidet for å finne en løsning for de foreldreløse barna.

Stort hjelpeapparat

Hjemme i Norge har barneminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) brukt våren til å etablere et omfattende hjelpeapparat for IS-barna som nå hentes fra Syria.

– Barn av fremmedkrigere som kommer til Norge vil som alle andre barn som oppholder seg i landet ha rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse fra barnevernet, skriver han i et brev til Stortinget.

Klare til å hjelpe

Barne- og familiedepartementet (BFD) har derfor gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å etablere en beredskap for oppfølging og veiledning av barnevernstjenester som skal vurdere omsorgssituasjonen til barn av norske fremmedkrigere.

– Jeg har fått informasjon fra mitt direktorat om at de er klare til å bistå aktuelle barnevernstjenester med veiledning, opplyser Ropstad.

LES MER: Prost aksjonerer for IS-barna

Trenger spesialundervisning

BFD har sammen med Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet og underliggende etater laget en plan for mottak av IS-barn:

• Bufdir sender et informasjonsskriv til kommunale barnevernstjenester som tar opp særskilte juridiske problemstillinger som kan oppstå og andre viktige forhold som barnevernstjenestene må være kjent med for å bistå barn på en best mulig måte.

• Barn som har vært vitne til eller usatt for vold og overgrep eller andre skadelige handlinger, kan være traumatiserte og ha behov for særskilt oppfølging fra flere tjenester.

• Barna vil ha behov for både somatisk og psykisk helsehjelp. Mange vil blant annet trenge hjelp fra psykisk helsevern for barn og unge til å bearbeide traumer.

• Fordi barnehage og skole spiller en viktig rolle i integreringen av IS-barn, skal barna få en tverrfaglig oppfølging – også ansatte, barn, medelever og foreldre skal få informasjon.

• Barna har rett til barnehageplass i bostedskommunen. Kommunen står fritt til å gi barnehageplass til barn som ikke har lovfestet rett til plass.

• Noen barn vil kunne ha behov for spesialpedagogisk hjelp – retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke.

• Barna har rett og plikt til grunnskoleopplæring, opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev.

• Dersom barna trenger spesialundervisning, skal de få det.

• Barn som har oppholdt seg i Syria eller er født i landet, vil ikke nødvendigvis ha norsk som morsmål, når disse barna begynner på norsk skole, vil de ha rett til særskilt norskopplæring til de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den vanlige undervisningen.