Roper 
varsko om nattdress

– Vi har kvittet oss med tvangs­trøye i psykiatrien, så hvorfor skal vi ha det for demente, sier Berit Daae Hustad, leder i Rådet for sykepleieetikk.

Hun sikter til en heldekkende nattdress, som lukkes bak, slik at beboeren på sykehjemmet ikke kan ta den av selv. Dressen har eksistert i mange år. Hun har over flere år jevnlig fått bekymrede meldinger fra sykepleiere, som reagerer på hvordan nattdressen brukes.

Våte senger

Bekymringene handler om at personalet bruker dressen blant annet på pasienter som river av seg bleie og gjør sengen våt. Å skifte på senger er tid- og ressurskrevende, hvis det er få nattvakter på jobb.

– Mitt inntrykk er at dressen brukes uten at det er fattet tvangstiltak flere steder. Hvor utbredt det er, er vanskelig å si, men det er ille uansett for den gamle det gjelder. Dressen er i aller høyeste grad en form for tvang. Å ikke kunne berøre egen kropp er et stort inngrep mot en pasient, særlig i tilfeller der du ser at pasienten ikke vil, sier Daae Hustad.

LES OGSÅ: Flere frivillige må inn på sykehjemmene

Hun presiserer at det er greit å bruke dressen når det er av helse­messige årsaker. Et ­eksempel på dette kan være at en dement pasient ikke må rive av seg bandasjer.

– De meldingene jeg har fått gir meg grunn til å tro at dressen brukes flere steder for å spare­ tid, ikke at det er pasientens beste som er begrunnelsen, sier Daae Hustad.

– Demenspasienter er de ­svakeste pasientene, som har vanskeligst for å si i fra, sier Daae Hustad.

Fortidens eldreomsorg

Vårt Land har vært i kontakt med flere­ sykehjem i Oslo. Noen forteller at dressen brukes etter godkjent vedtak. Andre sier at dressen ikke er i bruk hos dem. Ingen vil stille opp og snakke om bruken av denne typen nattdress. Vårt Land har derfor ikke besøkt ­sykehjem som bruker nattdress.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Flere sier den hører til for­tidens eldreomsorg. Daae trodde også dressen var ute av bruk helt til varslingsmeldingene begynte å komme.

– Det trengs mer etisk refleksjon rundt bruk av denne typen tvangstiltak mot demente, sier Daae Hustad.

Kjemper hele natten

Bruken av nattdressen ble omtalt i fagbladet Sykepleien i januar. Saken skapte den gang en debatt blant helsepersonell. Rådet for sykepleieetikk har fått bekymringsmeldinger om bruken i flere år.

– Enkelte forteller om pasienter som strever hele natten for å komme ut av dressen. Noen greier det etter timers kamp, og man finner dem med bleier revet i biter. Andre er for svake og utmattet til å protestere, sier Daae.

LES OGSÅ: Etterspør livstestamente

Petter Schou, fylkeslege i Oslo og Akershus, sier til Sykepleien at de kun har behandlet fire tvangsvedtak om lukket nattdress på fire år. Området han har ansvaret for har 110 sykehjem.

– Det er ukjent hvor mange som faktisk bruker en slik dress, mørketallene er antakeligvis store­, sier han til bladet.

Skremmende

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, er ikke kjent med at en heldekkende nattdress brukes til å begrense bevegelsesfriheten til demente. Personlig synes hun dressen ser svært ubehagelig ut.

– Om man er dement, og ikke helt klar, må det være veldig skremmende å bli ikledd en slik dress når du skal sove, sier hun.

LES OGSÅ: – Vi ønsker oss rett type eldre

At annen type tvangstiltak brukes mye på sykehjem er hun derimot kjent med. ­Demens er en sykdom som gjør at pasienten­ kan bli aggressiv og være ­utfordrende å kommunisere med. By mener stor bruk av ufaglært arbeidskraft på ­sykehjemmene gjør at det brukes­ mye tvang mot demente.

– Kunnskap og kompetanse er det beste virkemiddelet for å motvirke bruk av tvang.

– Mange ufaglærte ender nok ofte opp med å bruke tvang fordi de føler det er den eneste måten de kan beherske situasjonen på. De kan ikke nok om demens og pasienten. Vi vet at dersom man har faglig kompetanse, går bruken av tvang drastisk nedover, sier By.

Siste utvei

Berit Kvalvaag Grønnestad i Helsedirektoratet understreker at loven er klar: dersom pasienten viser at han eller hun ikke ønsker å ha 
en slik nattdress på, må det ­
fattes et vedtak om at den 
kan brukes etter pasient- og brukerrettighetsloven. Begrunnelsen må være at det er nødvendig for å unngå vesentlig helse-
skade for pasienten.

– At det er tidsbesparende for personale kan ikke være ­begrunnelsen for å bruke tvang. I tilegg må man også vise at alle andre tiltak er prøvd. Tvang er siste utvei, sier Grønnestad.

Hun leder Helsedirektoratets arbeid om å lage nye retningslinje­ for hvordan tjenestetilbudet til personer med demens skal være.

– Retningslinjene vil ikke handle om bruk av tvang, men skal sikre at alle personer med demens får et godt helse- og omsorgstilbud. I dag ser vi at det er for store forskjeller mellom kommunene, sier hun.

LES OGSÅ: Ville du bodd på et livsgledesykehjem?

Se den enkelte

Selv om retningslinjene ikke skal handle om tvang, tror Grønnestad de kan minske tvangsbruken om de nye retningslinjene følges.

– Vi vil fokusere på at det er viktig å fange opp pasientens ­behov og gi tilrettelagt omsorg for den enkelte. At personer med demens får en bedre hverdag kan gjøre at behovet for tvang blir mindre, sier hun.

Den nye retningslinjen kan ­likevel ikke løse alt, tror hun.

– Kompetansen til de ansatte­ vil fremdeles være viktig, for 
at de skal kunne følge retningslinjene og de faglige rådene på en god måte, sier Grønnestad.­