Nyheter

Rogaland KrF hjalp hviterussisk parti. En av kontaktene er nå talsperson for Tikhanovskaja

Med hjelp fra Rogaland KrF har hviterussiske kristendemokrater bygd parti og lært om politisk arbeid i et demokrati. – Ekstremt meningsfullt, sier Olaug Bollestad.

Bilde 1 av 2

En av politikerne som kan bli sentrale i et mulig nytt styre i Hviterussland er Volha Kovalkova. Hun kjenner Rogaland KrF godt, etter et over ti år langt samarbeid mellom kristendemokrater i Norge og Hviterussland.

– Hun er en av to personer som har myndighet til å tale for Svetlana Tikhanovskaja mens hun er i Litauen, sier Olav Eggebø Aanonsen, fylkessekretær i Rogaland KrF.

Tikhanovskaja var opposisjonens presidentkandidat. Hun krever at president Aleksandr Lukasjenko går av, at det skrives ut nyvalg, og er i mellomtiden klar til å lede en overgangsregjering.

Venner i fengsel

Rogaland KrF har gjennom mange år møtt hviterussere for å gi et innblikk i partibygging og politisk arbeid. De siste dagene har fylkessekretær Aanonsen har fulgt ekstra godt med.

– Jeg får ganske mange meldinger. Jeg har folk jeg kjenner som sitter i fengsel der nå. Det er forferdelig det som skjer, sier han.

Aanonsen mener at en viktig grunn til at bevegelsene mot Lukasjenko nå er så sterke, er at flere partier har jobbet over tid og klarer å opptre som en samlet opposisjon.

– Målet for samarbeidet vårt har vært at når forholdene i Hviterussland åpner for det, skulle det stå klart et partiapparat. Vi har vært opptatt av å vise hvordan politikken her er noe annet enn de er vant til, sier Aanonsen.

Det handler for eksempel om nulltoleranse for korrupsjon, at et parti kan skape allianser gjennom andre partier for å sikre flertall i en sak, og å vise at politikere er som vanlige folk.

– Hviterussland er et diktatur der opposisjonspolitikk har vært ulovlig. Det har ikke engang vært lov å samles for å be, sier Aanonsen.

Han har selv blitt nektet innreise, fordi han har blitt observert sammen med personer i den hviterussiske opposisjonen. Han har sett politiet på plass i resepsjonen på hotellet og regnet med at han er blitt overvåket.

– Jeg har lært at vi ikke skal ta demokratiet som en selvfølge. Det har jeg tenkt mye på. Her sitter vi og strever for å få folk til å stemme når det er valg. Vi får lov til å ytre oss, og så sitter de og får ikke lov til å drive politisk arbeid. Dette har vært lærerikt for Rogaland KrF og lokallagene.

Praktisk demokrati

Partiet Aanonsen kjenner best, er Belarusian Christian Democracy Party (BCD). I likhet med andre opposisjonspartier er BCD ikke formelt registrert. Det krever en godkjennelse fra myndighetene. Partiene som er offisielt godkjente og har plass i parlamentet, er de som støtter presidenten.

– Er kristendemokratene og andre opposisjonspartier klare nå hvis det blir mulig å etablere et mer demokratisk politisk system?

– Vi har fulgt dem i 15 år og har sett en stor utvikling. Du skaper ikke et demokrati bare på papiret. Dette må innarbeides.

Hviterussiske opposisjonspolitikere var med på valgkamp, her på stand for Sandnes KrF.

Vi velger å tro at innsatsen vi har lagt ned, har gjort dem rustet. De har vært med oss i kommunestyremøter og sett hvordan politiske prosesser har foregått. De har sett oss takle uenighet og gå sammen med politiske motstandere etterpå, og ytterfløyer i norsk politikk ha det gøy på stand i valgkampen.

Lei av å bli banket

Fra Hviterussland kommer meldingene nå om tortur og brutal behandling av motstandere av Lukasjenkos regime. Aanonsen har venner som trakk seg fra politikken etter en stor demonstrasjon i 2010.

– En av dem klarte ikke mer etter at han ble arrestert, satt på glattcelle og behandlet brutalt med vold. Han brakk armen, men fikk ikke legebehandling. På grunn av rå luft i fengslet fikk han lungebetennelse. Belastningen for ham og familien ble rett og slett for stor.

I en uttalelse vedtatt tirsdag sier arbeidsutvalget i Rogaland KrF: «Flokken av demonstranter har sett seg lei av å ikke bli tatt på alvor, bli trakassert, bli sagt opp, jaget, banket opp og torturert fordi de ønsker å bidra til en positiv utvikling av landet de er født i og har vokst opp i. Dette kaller vi grunnleggende menneskerettigheter som hver og en av oss har et sterkt forhold til både i og utenfor Hviterussland».

Aanonsen er glad for at den norske utenriksministeren har uttrykt at voldsbruken mot demonstranter i Hviterussland er uakseptabel, og fordømt sikkerhetsstyrkenes maktbruk mot demonstranter.

Setter egen familie i fare

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad var fylkesleder i Rogaland KrF da spørsmålet kom om å delta i det hviterussiske samarbeidet.

– For meg som kvinnelig politiker var det litt av en kontrast. Her har vi et demokrati som ivaretar politikere, og der vi tar vare på hverandre som mennesker på tvers av partier. Så kommer du til et land hvor en ser at de som er aktive i politikken setter ikke bare eget liv i fare, men også hele familien. Det har gjort et usigelig inntrykk, sier Bollestad.

Olaug Bollestad tar en av lederne Belarusian Christian Democracy i hånden under et møte i Minsk.
Olaug Bollestad tar en av lederne Belarusian Christian Democracy i hånden under et møte i Minsk.

Hun har hatt hviterussiske kontakter hjemme hos seg, vist dem rundt i Norge og møtt dem i Minsk og i Vilnius. Hun har merket hvordan de har sett den norske virkeligheten og blitt enda mer sikre på kampen de står i.

– For meg har det vært ekstremt meningsfullt å være med, bygge bånd på tvers, og se at med to timers flytur fra rolige Rogaland til Minsk er det to forskjellige verdener.

Bollestad mener at samarbeidet gjorde noe med partiorganisasjonen i Rogaland og skapte samhold og engasjement.

– Det fikk også øynene opp for hvor viktig demokratiet i vårt eget land er.

– Modige ungdommer gjorde inntrykk

Også ungdomspolitikere har hatt kontakt på tvers.

– De modige ungdommene fra Hviterussland, gjorde sterkt inntrykk, sier Emil André Erstad, tidligere KrFU-leder og nå kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité.

For ham ga det en motivasjon til å jobbe for menneskerettigheter og demokrati i et større perspektiv. Erstad mener at det er grunnen til at han nå jobber i Helsingforskomiteen. Selv ble han arrestert av hviterussisk KGB ved to anledninger på vei til møter med hviterussiske ungdomspolitikere.

– Det hviterussiske regimet har lenge fryktet at unge folk skal ta til gatene og fremme sine krav om menneskerettigheter. Derfor har de holdt kontroll med hvem som kommer inn og ut av landet, og hvem hviterussiske ungdommer omgås. Jeg ble etter litt venting eskortert ut og fikk ingen varige mén. Flere av dem vi har samarbeidet med, har i langt større grad opplevd prisen for sitt engasjement. Mange av dem ble satt i fengsel og hadde vært i fengsel flere ganger før. Å møte ungdommer som har opplevde det i et land som ligger så nært Norge, er spesielt, sier Erstad.

På valgdagen i 2009 var hviterussiske politikere på befaring i et valglokale sammen med Bjørg Tysdal Moe, daværende varaordfører og KrF-nestleder.
På valgdagen i 2009 var hviterussiske politikere på befaring i et valglokale sammen med Bjørg Tysdal Moe, daværende varaordfører og KrF-nestleder.

Han opplevde at mange av dem han møtte bar preg av å ha vokst opp i et autoritært regime. Men mange av dem tilhørte den delen av samfunnet som var europeisk orientert og hadde vært på seminarer om politikk i utlandet. Erstad tror at de er klare til å være med på å bygge en mer demokratisk kultur.

– Jeg kjenner ekstra på det håpet som nå er tent i det hviterussiske gatene. Det sies at revolusjonen spiser sine barn. Jeg håper at de hviterussiske ungdommene som i årevis har kjempet for demokrati og menneskerettigheter, og befolkningen der, endelig får muligheten til å oppleve ekte demokrati og frihet og at vi unngår en voldelig situasjon.

LES MER:

Hviterussiske kirkeledere oppfordret til å be, ikke protstere. Nå kan de bli tvunget til å velge side

Vårt Land: «Øk presset på Hviterussland!»

Opposisjonsleder Tikhanovskaja har forlatt landet. EU varsler sanksjoner

---

Hviterussisk samarbeid

  • Det formelle samarbeidet mellom KrF og hviterussiske opposisjonspolitikere oppstod mens Dagfinn Høybråten var partileder og i 2007 president for parlamentarikergruppen i Nordisk råd. Høybråten reiste minst en gang årlig til Minsk som Nordisk råds representant. Han møtte også personer fra opposisjonspartiene, noe myndighetene kjente til. Ved presidentvalget i 2010 ble opposisjonsledere som stilte til valg, banket opp. Samarbeidet gjennom Nordisk råd gikk i dvale.
  • Kontakten mellom KrF og Belarusian Christian Democracy Party (BCD) fortsatte, og KrF Rogaland fikk ansvar for prosjektet. Samarbeidet handlet ikke om å påvirke politikken, men bidra til å bygge en partiorganisasjon. Rogaland KrF hadde erfaring med noe lignende fra Bosnia-Herzegovina etter Balkankrigen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter