Rødt snakker ikke i takt om revolusjon og kommunisme

«Og nå må Civita og Siv Jensen høre etter: Sosialisme uten demokrati er overhodet ikke sosialisme».

Det sa Bjørnar Moxnes i sin landsmøtetale fredag morgen. Rødt-lederen ble møtt med applaus fra historisk mange delegater.

Rødt har vokst kraftig – og med det følger mer kritisk oppmerksomhet fra motsatt fløy på den politiske skalaen.

Høyresiden har advart mot faren ved ikke å ta Rødts revolusjonære og kommunistiske ideologi på alvor, og vist til skrekkregimer som Stalins Sovjet.

LES OGSÅ: Rødt-Moxnes tror Venstre og KrF «sporløst» forsvinner

Nye prinsipper

I år skal Rødt vedta nytt prinsipprogram. Sist gang partiet vedtok prinsipper, i 2014, knesatte Rødt for alvor partiet sin demokratiske forankring.

«Men mye var fortsatt ganske krøkkete formulert», vedgikk Moxnes i talen.

Derfor håper han årets landsmøte kan vedta sosialistiske prinsipper som «tillitsvalgte og kolleger på jobben, venner og familie ... kan kjenne seg igjen i». For Rødt har planer om å vokse videre.

I kapittelet som omtaler Rødts strategi for samfunnsendring, så understrekes det konsekvent at revolusjonen skal være demokratisk. Utkastet til nytt prinsipprogram bruker dessuten gjennomgående begrepet sosialisme. Kommunisme nevnes kun i siste setning: «Dette kaller vi i Rødt kommunisme».

Likevel kjemper enkelte lag for å skrote «kommunisme»,  samt ordet «revolusjon» i overskriften «Den demokratiske revolusjonen». Ideologi engasjerer i Rødt. En enorm mengde endringsforslag har kommet inn.

Vårt Land har spurt ut et knippe profiler på landsmøtet hva de legger i og synes om de to begrepene – 1) revolusjon og 2) kommunisme.

LES OGSÅ: Rom for kristendom i Rødt? Her er partiets ansikt i verdisaker

Boye Ullmann

Delegat for Oslo Arbeiderlag, organisasjonsarbeider i Rørleggernes Fagforening

1. En total systemendring, at samfunnet organiseres helt annerledes. At du setter folk foran dem som har sugerør ned i statskassa. At barnehager underlegges offentlig styring, uten profitt. Så jordnært er dette. Noen assosierer revolusjon med blodige regimer. Vi må forklare innholdet så folk skjønner. Dogmatikk har aldri vært lurt.

2. Det har også blitt et belastet begrep. Kritikerne vil ikke gi seg her, uansett hva vi gjør. Jeg er mot formuleringen som er foreslått: «Dette kaller vi i Rødt kommunisme». Det er greit hvis det står «Dette kalte Karl Marx kommunisme», slik det står i dag.

Rameen Sheikh

Delegat, nestleder i Rød Ungdom

1. Revolusjon er den radikale ideen om at man ønsker å erstatte dagens økonomiske system. For meg handler det mer om hvordan man skaper revolusjon i hodene til folk, endring i hvordan folk forstår verden. Men vårt første mål er å gjøre et godt valg og få gjennomslag for vår politikk. Så er vårt overordnede mål et klasseløst samfunn. Jeg støtter for så vidt prinsipprogramkomiteens forslag, men synes det er synd at hele debatten dreier seg om begreper og ikke innholdet i politikken.

2. Det Rødt legger i kommunisme, er hele analysen vi har i prinsipprogrammet om hvilken verden vi ønsker oss. Folk har mange negative assosiasjoner til ordet. Det fjerner oppmerksomhet fra politikken. Vi må ikke låse oss fast til definisjoner og absolutter, som ikke nødvendigvis når ut til folk. Men jeg har egentlig ikke noe problem med å kalle meg kommunist. Jeg er litt delt om begrepet.

Marie Sneve Martinussen

Nestleder i Rødt

1. Revolusjon er en grunnleggende endring som er mer enn bare å flikke på et system. For Rødt handler det om å få demokratisk kontroll også over økonomien – og et reelt maktskifte fra dagens situasjon, der veldig mye makt er konsentrert på toppen. Verden har endret seg radikalt før. Kvinner fikk stemmerett, folk sluttet å være livegne bønder. Det viktigste i mine øyne er at Rødt i 2014 fastslo at alle endringer bør gjøres gjennom folkevalgte organer og i tråd med Grunnloven.

2. Kommunisme handler om et mål om et klasseløst samfunn. Det er langt unna diktatoriske ettpartistater. Jeg har veldig stor tro på menneskeheten og vårt iboende ønske om å være fri, og om behandle hverandre med solidaritet og respekt. For meg er det vanskeligere å se for seg et klassesamfunn der noen har veldig mye makt over andre, enn et samfunn uten klasser.

Jorun Gulbrandsen

Frivillig, tidligere leder i Arbeidernes Kommunistparti (AKP)

1. Revolusjon er et positivt begrep. Vi går bort fra den truende kapitalismen, så folk kan få et bra liv i et samfunn der de kan yte det de kan, ikke det de må, og få etter behov. Og så slipper du mellomleddet med profitører. Det innebærer ikke at jeg skal løpe rundt i gatene med et tregevær. Overgangen vil ta lang tid og være demokratisk. Samtidig kan ikke et nytt samfunn bare vedtas. For folk vil fortsatt ha de samme rasistiske, diskriminerende hodene. Derfor er hovedsaken med prinsipprogrammet at vi er enige om en samfunnsanalyse, så vi kan forsøke å finne medisinen. Jeg synes begrepet revolusjon bør brukes mer. Det er høyresiden og reaksjonære krefter som har svertet det.

2. Kommunisme er et bra ord. Man gir noe til fellesskapet og får noe tilbake – uten velferdsprofitører eller gigantsleskaper som mellomledd.

Mimir Kristjánsson

Delegat, ordførerkandidat i Stavanger

1. Revolusjon er et systemskifte fra kapitalisme til en sosialistisk styreform, som innebærer at dagens kapitalistiske eiendomsrett endres. Folk skal ha ukrenkelig eiendomsrett til hus og ting, men det skal bli slutt på at noen få privatpersoner eier store firma og produksjonsmidler. Endringene må skje ved stortingsvedtak om hvordan økonomien skal være organisert. Det vil ta mange tiår og skje skrittvis. Jeg synes det er helt fint å ha med ordet revolusjon i prinsipprogrammet. Det skiller oss fra SV.

2 Kommunisme innebærer et klasseløst samfunn, der det ikke er et skille mellom eiere og arbeidere. Jeg ville nok i utgangspunktet tatt ut det ordet, for veldig mange misforstår og har et annet bilde av kommunisme enn vi har. De forbinder det med Sovjet-regimet.

Bjørn Rønbeck

Delegat for Rødt Frogn, som har foreslått å skrote ordet «revolusjon» i overskriften «Den demokratiske revolusjonen»

1. Revolusjon er en rask omveltning. Språkrådet definerer det som en omveltning gjennom makt fra folket. Snakker man om revolusjon og politikk, så har det noe med vold i seg. Jeg synes demokratisk revolusjon er en selvmotsigelse.

2. Begrepet kommunisme er helt irrelevant i dag, noe skikkelig gammeldags. Skal Rødt komme over ti prosent, så finnes det ikke ti prosent kommunister der ute.