Ringeren reddet Notre-Dame

– Notre-Dame er i historien, i litteraturen, i forestillingene. Det er stedet man har tydd til gjennom alle historiens store øyeblikk.

Det sa president Emmanuel Macron etter at katedralen Notre-Dame hadde blitt sterkt skadd av brannen som rystet langt utenfor Frankrikes grenser.

Når Notre-Dame nå skal rekonstrueres, har man imidlertid et godt utgangspunkt, fordi kirken er blitt laserskannet gjennom to ulike forskningsprosjekt.

Samfunnsøkonomisk er det ikke mulig å ta vare på alt

Teknologien gir helt nye muligheter til å bevare kulturminner. Og i år kom Kristin Bakken, sjef for Norsk institutt for kulturminneforskning, med et kontroversielt utspill: Hun mente at i en del tilfeller, burde man faktisk heller digitalisere og rive, enn å frede.

– Vi må ta inn over oss hvordan teknologien kan brukes kreativt. Samfunnsøkonomisk er det ikke mulig å ta vare på alt fysisk, sa hun til Vårt Land, og pekte på at både kildeverdi og opplevelsesverdi kunne ivaretas gjennom digitalisering.

Utspillet sto i en artikkelserie i Vårt Land om hvordan kulturminnepolitikken nå støpes om. Og 2020 blir på mange måter et skjebneår: Ny kulturminnemelding og ny museumsmelding skal behandles, Riksantikvarens bevaringsprogram opphører, og de nye regionene overtar ansvaret for mange av kulturminnene.

Hvordan vil de skjøtte dette ansvaret? Må kulturminnene på sikt konkurrere med midler til sykehus og skole?

LES OGSÅ: Kritiserer politisk kulturtaushet

Notre-Dame var fornuftens tempel

Blant de mest kostnadskrevende kulturminnene, er de såkalt tekniske og industrielle kulturminnene; de som vitner om tilblivelsen av det moderne Norge. Det var spesielt disse som Kristin Bakken hadde i tankene, fordi det ofte er vanskelig å se den umiddelbare bruksverdien av slike gamle industrianlegg.

Men det er tankevekkende å vite at slik tenkte man også en gang om Notre-Dame: I 1871 ble kirken nær revet.

Notre-Dame ble rasert under den franske revolusjon, og omgjort til «Fornuftens tempel». Kirken var i elendig forfatning på 1800-tallet, og den fasaden vi kjenner fra postkortene, er derfor et produkt av dette århundrets idealer. Da kirken endelig ble restaurert, var det som en konstruksjon av middelalderen, i tråd med det romantiske portrettet fra Victor Hugos roman Ringeren i Notre-Dame. Romanen fra 1831 hadde bundet kirken uløselig til myten om Paris, og bidro trolig avgjørende til at kunstnerne slo ring om Notre-Dame i 1871. Oversettelser og filmatiseringer har befestet Notre-Dames posisjon internasjonalt.

LES OGSÅ: Ringene vant hjertene for Notre-Dame

Står solen opp over kulturminnepolitikken?

På hjemmebane er det ikke bare industrianlegg som sliter med å nå opp i kampen om vernekronene. Da statsbudsjettet ble lansert i høst, var satsingen på vern av kirkebygg halvert. Dette skuffet både kirkefolk og Fortidsminneforeningen. Regjeringens svar, var at de skulle bruke det neste året på å finne «en god løsning», ettersom kirkevernet måtte sees i sammenheng med både ny lov om tros- og livssynssamfunn, en stortingsmelding om tros- og livssynspolitikk, og nevnte kulturminnemelding.

Blir 2020 året da solen står opp over kulturminnepolitikken? Det gjenstår å se om disse dokumentene vil ha like stor kraft som Hugos tekst.

LES MER

[ Brannen i Notre-Dame blir tv-serie ]

---

Fakta:

---