Rike barn lever best

Ella Zagury (18) og Clara Neegaard (18) ønsket seg til en skole der elevene har mer variert bakgrunn. Zagurys nærmeste skole ville vært Kongshavn på Nordstrand, en av de mer ressurssterke delene av Oslo. Clara Neegard bor på vestkanten, men søkte seg til Elvebakken midt i Oslo sentrum da hun skulle begynne på videregående.

– Jeg gikk mot strømmen. Jeg ville bort fra det at alle var like og at merkeklær hadde noe å si for om du var kul eller ikke, sier Neegaard.

Zagury synes det er en klar fordel å gå på en skole der elevene har ulik bakgrunn.

– Jeg tok et valg om å gå her, fordi jeg ønsket et mye mer variert miljø. Det er ikke bare hyggelig, men også veldig nyttig, sier hun.

LES OGSÅ: – Sosial ulikhet har tatt livet av den amerikanske drømmen, sier Roger Putnam

Slår ut bredt

Denne uken presenterte Anders Bakken nye funn og analyser fra Ungdata-undersøkelsen. En klar tendens er at ungdommer fra familier med god økonomi, oppgir at de har det bedre i livet sitt, enn ungdommer som har foreldre som har dårlig råd. Kartleggingen viser det samme mønsteret både i Oslo og rundt 100 andre kommuner.

– Det slående for meg var at forskjellene viste seg på så mange områder, sier Bakken, som er forsker for Norsk senter for oppvekst og aldring (Nova).

Han viser til at ungdom fra høyere sosiale lag trives bedre på skolen, har bedre karakterer, krangler mindre med foreldrene, er mer fornøyde med vennene og nærmiljøet, deltar mer i fritidsaktiviteter, trener mer, har bedre psykisk helse og lever sunnere.

– Er du overrasket?

– Ja, ut fra at likhetsideologien står sterkt i Norge og at inntektsforskjellene ikke er er så veldig store, er det litt overraskende at sosial bakgrunn har så mye å si for hvordan ungdom lever livene sine, sier Bakken.

Innvandrere klatrer

En gruppe som skiller seg ut, er ungdom fra innvandrerfamilier. På tvers av sosial bakgrunn ellers, er de mer opptatt av å skaffe seg høyere utdanning, og gjør mer lekser.

– Mennesker er ikke roboter. Vi er utstyrt med evne til å overskride barrierer. Et eksempel på dette er ungdommer med innvandrerbakgrunn, som vi ser har større sjanse til å fullføre utdanning enn ungdommer med norskfødte foreldre, sa Bakken da han holdt innlegg på Ungdata-konferansen denne uka.

LES OGSÅ: – Tillitspolitikk er løsningen i møte med innvandring, mener Erna Solberg

– Gjennomgående

Patrick Lie Andersen, også forsker ved Nova, har sammen med Bakken skrevet en egen rapport om Oslo-ungdom.

– Jeg er ikke spesielt overrasket over at forskjellene er så klare. Men det er viktig å få dette fram fordi det griper inn på så mange områder og slår ut så systematisk, sier Andersen.

Han understreker at det kan se ut som ungdom har mobil, laptop og de samme materielle tingene, og er nokså like, men forskjellene kommer til syne når det kommer til hva de gjør på fritiden, hvordan de gjør det på skolen og hvilke ambisjoner de har for utdanning videre.

Et tydelig trekk i kartleggingen, var at ungdommer fra lavere sosiale lag brukte mer tid foran en skjerm og på sosiale medier, mens ungdommer fra høyere sosiale lag var mer aktive i idrett og aktiviteter.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Loppemarked

Selv om Neegaard og Zagury søkte seg bort fra skoler der mange har gode økonomiske forhold hjemme, er også Elvebakken en skole der mange kommer fra familier med god økonomi. Karaktersnittet for å komme inn, er helt på toppen i Oslo.

– Det er ikke sånn at vi er en trendfri skole. Men her er det mer slik at du ikke trenger å ha den dyreste jakka. Det handler mer om hvordan den ser ut, enn prisen, sier Ella Zagury.

Neegaard mener at elevene på Elvebakken er mer opptatt av å ta i bruk gammelt i stedet for å kjøpe nytt, og selv bruker hun lite penger på klær.