Retter blikket mot overgrep

Tema for Samisk kirkelivskonferanse i år er «Vern om skaperverket og kamp for rettferdighet», sett i et urfolksperspektiv. Blant sakene som skal diskuteres i Tromsø, er hva kirken kan gjøre i overgrepssaker. Generalsekretær i Samisk Kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen, vil ikke kalle det en direkte respons på overgrepssakene fra Tysfjord som ble kjent i mediene for to år siden.

– Det er ikke en respons, men det er klart at det fokuset som har vært på dette i det samiske samfunnet, gjør det lettere å nå fortsette oppmerksomheten mot overgrep, svarer Aleksandersen.

Valgene man tar

Tysfjord-saken vil uansett være en innfallsvinkel når advokat og tidligere nestleder i Kirkerådet, Ingar N. Kuoljok, møter Marion Anne Knutsen til samtalen «Når livet krenkes» i morgen.

Knutsen har fått mye oppmerksomhet for sin åpenhet om overgrepene både hun og moren hennes ble utsatt for i den lulesamiske kommunen i Nordland. Moren tok sitt eget liv da Knutsen var i slutten av 20-årene.

– Samtalen vår skal ta utgangspunkt i Knutsens egen kamp for rettferdighet. Jeg ­ønsker å høre mer om de valgene hun har tatt når hun skulle fortelle sin historie, og hvorfor hun har valgt å fortelle historien slik hun har, sier Kuoljok.

Det er summen av enkelt-­personers fortellinger som til slutt gjør at man får et helhetlig bilde, vektlegger han.

LES OGSÅ: Et trygt rom i Tysfjord

– Mer åpenhet

Kuoljok har erfaring som advokat for overgrepsofre i Tysfjord. Det er en ny form for åpenhet som har gjort at unge mennesker har turt å snakke om dette, vektlegger han.

– Men åpenhet krever at noen våger å lytte. Der det har vært svikt, er kanskje først og fremst hos dem som har som jobb å lytte, sier han.

Også i kirken har det helt klart vært behov for å styrke kompetansen om overgrep, understreker Kuoljok. Både den lokale kirken og Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har involvert seg.

LES OGSÅ: Jobber aktivt for å forbygge seksuelle overgrep i lokalsamfunnet

Barnerettigheter

Etter samtalen skal Kirkerådets Silke Pahlke rette blikket mot kirkens ansvar for barns rettigheter. Hun viser til Kirkelig Verdensråds (KV) felles uttalelse, «Churches’ Commitments to Children» fra 2017. Ved å involvere barn fra hele verden kom KV fram til en felles plattform for hva verdens kirker skal gjøre. De landet på tre hovedområder: Sikkerhet, klima og miljø samt barns medvirkning.

– Vi har tatt KVs uttalelse som en invitasjon til å undersøke hva vi kan gjøre bedre, sier Pahlke, som er rådgiver for trosopplæring.

Hun sier Den norske kirke i «mange, mange år» har vært tydelig på at de støtter opp ­under barnekonvensjonen, i form av utredninger, dokumenter og kirke-møtesaker.

Hun syns likevel det er «fascinerende» at KVs uttalelse, som skal favne kirker over hele verden, føles relevant i Norge, hvor vi gjerne tenker at vi er langt framme i barns rettigheter.

– Det finnes rettighetsbrudd i Norge også, særlig når det kommer til barns manglende medvirkning, sier Pahlke.

– Hvilke særlige utfordringer møter man i urfolkssammenheng?

– Undersøkelser har vist at barn som tilhører minoritetsgrupper er mer utsatt for alle slags rettighetsbrudd, sier ­Pahlke.

Hun understreker at hennes hovedpoeng vil være å løfte barns rettigheter innen kirken, og at barnerettskonvensjonen eksplisitt gjelder for alle barn.

LES KOMMENTAR: Kjærleik til naturen bør stå sentralt i trusopplæringa

LES MER: – Merker klimakonsekvensene